Hvorfor skal jeg leve bare for din skyld

Alt jeg gjør er i beste mening, selv om det ikke alltid blir slik. Jeg prøver, prøver og feiler. Jeg vil så gjerne få det til, men det er så vanskelig. Hva skal jeg tro, hva skal jeg føle, hva skal jeg si og hva skal jeg gjøre. Alt avhenger av dere, for den eneste grunnen til at ikke den siste tynne tråden som holder meg såvidt igjen ikke ryker er dere. For meg er dere enestående, for meg er dere spesielle, for meg er dere den beste venn noen kan ønske seg.

Av og til lurer jeg på hvorfor dere reagere slik dere gjør. Er det for å proppe meg full av dårlig samvittighet, eller fordi dere virkelig bryr dere. Hvordan skal jeg vite det virkelige svaret. Det er en mulighet at alt dere sier bare blir sagt fordi dere føler det er det dere er nødt å si. Hvordan skal jeg kunne stole på at alt er ekte. Ekte ord og ekte følelser. Hvordan skal jeg vite at jeg ikke en gang blir sittende alene og alle som sa nei er borte fra meg.

Venner kommer og venner går, men de beste består. Det er et flott ordtak, men er det sant? Jeg kjenner allerede følelsen av at gode venner kanskje en smule begynner å skli litt bort. De er fremdeles der, men ofte litt i det fjerne. Hva gjør jeg galt siden dette skjer. Hva er en venn? Hvordan vet jeg vi er venner?

Hvorfor kan jeg ikke gå min vei og ta mine valg. Klumpen stenger luften i mine luftkanaler før den sprenger og lar meg puste fritt videre. Tårene renner og jeg kjenner livet renne ut. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg leve kun for deg/dere?

Tenk om jeg hadde hatt vinger

Tenk om jeg hadde hatt vinger og kunne fly over jorden.
Da kunne jeg rømt fra elendigheten når jeg ville.
Tenk å kunne fly som en fugl og nyte friheten.
Da kunne jeg sluppet og leve i et bur.
Tenk om jeg kunne velge mellom livet og evigheten.
Da kunne jeg selv bestemme når tiden min var kommet.
Tenk om jeg kunne velge helt selv når jeg ville dra.
Da hadde alle tanker kunnet si god kveld og hade bra.

Jeg vil ha vinger som en flott due har.
Jeg vil kunne fly hjem til evighetens paradis.
Jeg vil kunne gjøre det ingen andre gjør.
Jeg vil kunne nyte friheten ovenfra alle glør.
Jeg vil kunne selv bestemme når min tid er omme her.
Jeg vil selv ha kontroll over mine tanker.
Jeg vil ha vinger slik at jeg kan rømme min vei.
Jeg vil ha vinger og fly avsted i en stor fei,

Tenk, ja bare tenk på hvor godt alt ville vært.
Å fløyet over skyene ja da er livet skjønt.
Vinden som treffer ansiktet med myke silketak.
Ja da ville livet vært herlig og evigheten svak.

Et lite minne

Dagene gikk og du strevde og stod på.
Alt som var viktig for seg var dem rundt deg.
Aldri har jeg opplevd og aldri vil jeg mer oppleve
den kjærligheten du gav meg.
I dine øyne var jeg verdifull. I dine øyne var jeg noe.
I mine øyne vil du alltid være den personen,
som alltid vil bety mest i mitt liv.
Uten deg ville jeg ikke vært noe.
Uten deg hadde dagene vært lange.
Uten deg ville livet vært slutt.
Selv om du nå i himmelen bor,
vil du allitd være min inderlig kjære mor.

Det som var,det som kommer og det som er...

I en liggende seng du lå så fint å stille. Du klaget aldri og heller ikke noe smerte viste.
Du skjulte alt for oss, slik at vi aldri skulle gi opp håpet.
Men så lå du der i sengen og så på oss. Du ville si så mye, men klarte det ikke.
Du hadde brukt all din kraft på å bli frisk, men det gikk ikke.
Du var nå klar over at neste steg i ditt liv ville være døden.
Du var redd for døden og ville aldri snakke om den.
Det skremte deg å vite at døden er en del av livet.
Jeg sto ved din side og holdt deg i hånden, da en tåre trillet nedover ditt kinn.
En varme kom farende gjennom min kropp før alt ble stille.
Et mørke kom over oss der vi stod og vi viste nå at alt var slutt.
Et fantastisk liv var nå gått bort fra oss alle. Jeg stod ved din side og lot tårene falle på.
Du var ikke her lenger, men på vei til det neste.
Far tar også sorgen hardt og har vanskelig for å tilpasse seg.
Jeg vet innerst inne at han prøver, men feiler konstant.
Alt ville vært helt motsatt om du var her, men nei det er bare en drøm.
Jeg tar din bortgang veldig tungt. Du var alt for meg mor. Du var alltid der og gjorde alltid de rette tingene.
Du gav meg selvtillit og stolthet, noe som nå til de grader forsvinner.
I et mørke av sorg kommer også smerten. Smerten av dype sår i et minne om deg.
Den tiden som var vil alltid være den tiden som kommer.