En drøm blir til virkelighet

Hva tenker du egentlig da du ser alle de sultende barna på reklamen? Hva tenker du da du ser de forsiktige smila til barna plan Norge hjelper? Hva tenker du da nyhetene viser fattige mennesker som er dømt til døden, gatebarn og barn på barnehjem som egentlig skulle hatt det godt, men barnehjemma er ute av standard til dette? Vi tenker nok alle, stakker, de må vi prøve hjelpe. Enten sender vi kanskje penger, blir fadder eller stort sett ender det med at vi bare synes synd på dem i det øyeblikket de fanges opp i vårt blikk, å så er det glemt.

Siden jeg var liten har barn i andre land alltid vært i mine tanker. Jeg har alltid hatt drømmer som f.eks. å bygge barnehjem. Gjennom mange år med planene klare har jeg lært at det kreves penger og mye støtte for å gjennomføre et slikt prosjekt, men tanken er der ennå, å kanskje en dag klarer jeg gjennomføre dette..
Jeg har alltid tenkt at dem skal jeg hjelpe. Jeg skal en gang reise og hjelpe fattige mennesker, jeg må. Det har ligget over meg som en plikt. Jeg vet at det er noe som er ment for meg, jeg vet det er noe jeg skal.

Nå er planene omtrent i boks. Jeg og Marita, en jente i min klasse, reiser januar 2007 ut i verden. Først skal vi besøke Tine i Orlando, som da jobber i Disney World, deretter går ferden til Brasil og Sao Paulo, hvor vi skal tilbringe tre uker. Her har vi fått kontakt med en person som driver et barnehjem, og dette skal vi besøkr. Han skal også prøve hjelpe oss i å finne steder og bo og andre barnehjem vi kan besøke. Her skal vi også være en del blant gatebarna + i fattige landsbyer. Etterpå går turen til Bolivia, hvor vi skal tilbringe en måned. Bolivia måtte nesten være med, siden vi har i alle år på Forus vgs hatt et nært forhold til nettopp dette lande via Baste Fanebust. Her har vi fått boplass i et gjestehus i en måned, via misjonsalliansen. Vi får også etter en uke der gå fritt rundt på barnehjemmene og hjem for barn med enkelte hemninger. Vi skal også her være blant gatebarn, fattige landsbyer og besøke barnehjem som er knyttet til Fanebust familien. Vi skal også besøke et fadderbarn Marita har sammen med BB. Etterpå går turen til Fiji der vi skal slappe av å samle nye krefter i to uker. Etter hektiske tider i fattigdommen skal vi nå bare nyte freden og planlegge videre hva vi skal gjøre. Her skal vi bo hos folk i landsbyen, noe som er nokså vanlig. Så går turen videre til Australia, hvor vi skal være en uke i Sydney. Dette for å være innom Australia også. Så skal vi videre til Thailand hvor vi skal tilbringe tre uker. Her skal vi bo hos en jente som har vært utvekslingsstudent i Norge, og så prøver vi nå å få tak i andre boplasse også. Også her skal vi være i fattigdommen, på barnehjem osv. Vi skal også ta oss tid til en jungelsafarie. Alt i alt skal vi ut og være blant de fattige, og prøve gjøre noe for å hjelpe dem. Bare det å gi dem litt av vår oppmerksomhet, mat og kjærlighet kan være god trøst i de små nattetimer.

Vi skal før vi reiser starte en konto hvor penger som skal brukes på bare barna og fattige familier skal settes inn. Dette for å ha oversikt og kontroll, og får å bruke dette til en god sak.

Vi kommer så hjem i mai en gang...

En drøm blir virkelig