men tankene mine får du aldri

Saturday, October 22, 2005

To år siden du måtte gi opp kampen mot kreften:(

I dag om ca ein time måtte du gi opp den hederlige kampen du hadde mot kreften.
Eg vil aldri ver så stolt øve någen i heila mitt liv som eg e øve dg. Alt du gjorde, alt du sa
å måten du håndterte alt på å ikkje minst måten du kjempa for å bli frisk på.

I dag va eg og Jon Olav (Min minste nevø) på graven sammen. Tok han me dr sånn at mor
endelig sko få møta han. Seinare på dagen reiste eg bort te gravå igjen og satt på forskjellige ting
og ordna d så fint så. Va dr ganske lenge og tenkte. D føltes godt samtidig som d va trist..

Tenke mye, å mar enn mye... Alt e så vanskelig og alt e så fælt.
Savne e stort og blir større og større for kver dag som går.

Kjære mor!
Eg savne dg så utrolig mye.
Du e den aller beste.
Eg klare ikkje sei så mye i dag, for ting e bare kaos.
D einaste eg kan sei nå e at eg e så ufattelig gla i dg.
Resten får eg sei i mårå eller någe når eg igjen komme å besøge deg.

1 Comments:

  • At November 4, 2005 at 11:43 AM, Anonymous Anonymous said…

    heia vennen...
    ja, to år e gått..
    kan ikkje sette meg inni kor vont d må ver... men eg vett iallefall litt om savn...
    D e snart 4 år siden eg blei syge,
    og eg savne den eg va, og d eg konne gjørr..
    babe, eg vett at eg burde vert der for dg, og d gjør meg vont at eg ikkje kan se deg merr..
    men vett at my door e alltid open, sjøl om eg ikkje alltid e i stand te å le, så kan eg iallefall grine me deg :) Thats all i know how to do these days...

    well... eg skrive denne som anonym, vil liksom ikkje at verden ska vida d...
    but i know u know who i am..

     

Post a Comment

<< Home