Et ord

Et lite sekund var alt som skulle til å du sa det gale ordet.
Det orde som i bunn og grunn ikke er så farlig,
men for meg skjærer dypt inn i hjerteroten.
Det lille ordet som forandrer alt, er et helt meningsløst ord for deg.

Det er nå ting snus opp ned.
Ordet lager nye veier for deg og meg.
Jeg må forandre på ting og på mine vurderinger.
Jeg må dessverre ta bort det jeg hadde gitt deg......

Jeg stolte på deg, og gjør det egentlig fortsatt.
Du brøt ingen løfter, men ordet såret meg.
Det såret ikke personlig, og du vet heller ikke at det gjorde det.
Det er bare for meg det er et helt annet enn et vanlig ord.

Nå tas min lojalitet bort.
Den trekkes inn fra alles grenser.
Mine grenser minkes for hver dag,
fordi det er mange sårende ord der ute...

Ord som er meningsløse for resten av verden.
Ord som ikke har en spesiell mening.
Ord som ikke sier noe spesielt.
Det er disse ordene som treffer meg.

Jeg blir nå trekt tilbake til meg selv.
Finner ut at egentlig kan jeg ikke stole på noen.
Vil ikke alle disse ordene skal finnes, men de gjør.
Den eneste jeg kan stole på er meg, men kan jeg virkelig det?