Følelser

Av og til kommer det for mange følelser frem. Følelser jeg egentlig vil gjemme. Hvorfor vise det som bare er mitt, det som hører til under mitt teratorium.

Følelser av angst og reddsel, av savn og smerte. Hvorfor livet måtte gå fra vidunderlig til helt jævlig. Hva har jeg gjort galt og hva kan jeg gjøre for å reparere skadene? Et liv som nå er borte vil aldri kunne returnere tilbake igjene til livets tre.

Av jord er du kommet, til jord skal du bli...
Fy fader, hvordan kan dette stemme...Hvorfor nå, hvorfor så ung,hvorfor nåååååååå!!!!

Et spedbarn vokser opp og bruker sitt liv på å gjøre alt godt for alle. Det eneste som betyr noe er hvordan dem rundt har det. Det å bry seg om andre, det å gi kjærlighet til alle andre og det å gi av hele sitt hjerte til alle andre var ikke nok i dine øyne...Du kunne ikke annet enn å ta henne bort, bort fra sitt hjem, sin familie og sitt liv...

Jeg vet ikke om du forstår, forstå noe av det jeg prøver å si...Men du skulle bare vist du...
Du tenkte kanskje at det nå var din tur til å få en del av henne. Men kunne du ikke vente. Din tid vil jo komme. . . Hun var redd for å dø, hun ville ikke, men alikevel valgte du å ta henne bort. Uansett hvor mye hun spurte om hjelp, valgte du la henne lide...HVORFOR!!!

Smerte, smerte , å atter smerte.....

Ser for meg en mørk fremtid, fylt av vemmelse...Bort, bort, bort

La meg få vandre langs livets sti...Opp mot evighetens paradis...
La meg få ta av meg sokkene mine og springe barbent på din silkemyke sky...
La meg få se deg og vise mine følelser...
La meg få komme hjem igjen....
La meg få slippe mer pinefulle timer...
La meg få komme hjem til mitt hjem....

Hvorfor vil du ikke ha meg der også..
Er jeg ikke godt nok...
Ikke god nok for noen nei, det er slik det hører sammen...
Så domt for deg at det ikke er du som tar alle avgjørelsene...
All makt har du ikke...
Enkelte ting kan man nemlig velge selv.
Å når du får se meg skal komme som en overaskelse for deg...