To år siden du måtte gi opp kampen mot kreften:(
Eg vil aldri ver så stolt øve någen i heila mitt liv som eg e øve dg. Alt du gjorde, alt du sa
å måten du håndterte alt på å ikkje minst måten du kjempa for å bli frisk på.
I dag va eg og Jon Olav (Min minste nevø) på graven sammen. Tok han me dr sånn at mor
endelig sko få møta han. Seinare på dagen reiste eg bort te gravå igjen og satt på forskjellige ting
og ordna d så fint så. Va dr ganske lenge og tenkte. D føltes godt samtidig som d va trist..
Tenke mye, å mar enn mye... Alt e så vanskelig og alt e så fælt.
Savne e stort og blir større og større for kver dag som går.
Kjære mor!
Eg savne dg så utrolig mye.
Du e den aller beste.
Eg klare ikkje sei så mye i dag, for ting e bare kaos.
D einaste eg kan sei nå e at eg e så ufattelig gla i dg.
Resten får eg sei i mårå eller någe når eg igjen komme å besøge deg.