Røde tårer

Stille i et hjørnet helt forlatt sitten en liten forglemt skatt. Hun eier ingen klare tårer mer, alle er forsvunnet ut i universet. Helt alene sitter hun der med bøyd hode. Hun gråter fremdeles store lyse tårer, men de er ikke klare lengre. Hun er redd, redd for dagen, redd for livet og redd for hva andre vil si. Hvorfor er hun så anerledes? Hvorfor er hun bestandig så lei? Hun sitter der i hjørnet uten å lage en eneste lyd.

Hun gråter mer og mer. Hun vil ikke mer, er lei av livet. Hun har mange venner, men føler selv de bare er med henne fordi de føler presset at de må. Hun blir snakket om som en positiv og livsglad jente, men nei hun er alt annet enn det. Hun føler seg venneløs og sier stadig til seg selv. Den som ikke eier venner finner en fiende i seg selv. Det er noe hun har gjordt. Hun hater seg selv så mye at hun påfører seg smerte. Hun er lei, skikkelig lei. Hun er langt nede på bunnen og klarer ikke hente seg opp igjen.

Hun tar på musikk, trist musikk som handler om liv, død og elendighet. Hun psyker seg enda mer ned. Hun skruer opp volumet slik at ingen skal høre hennes skrik av smerte. Hun hyler, hyler høyt. Hun sitter på kne og ser opp i taket, mens tårene renner nedover hennes silkemyke kinn. Hvis noen hadde sett henne nå ville de fått sjokk. Ingen vet denne mørke hemmeligheten om henne. Ingen vet hvor mye hun lider og sliter. Hun ser opp i taket og roper om rettferdighet. Hun roper til døden som ikke vil komme til henne.

Hun står nå og slår hodet mot veggen. Hardere og hardere blir slagene hun påfører seg selv. Hun gråter høyt, men ingen hører henne gjennom den spillende musikken. Hun sklir ned på gulvet og legger hendene foran ansiktet og hulker. Hun spør seg selv hva hun har gjort galt her i livet siden hun skal fortjene en slik hverdag som dette. Hun tar bort hendene og er stille noen sekunder. Hun ser bort på nattbodet.

Så sier hun til seg selv veldig lavt. De som ikke eier stemme taler med kniven. Hun kryper nå bort til nattborde og strekker seg etter den glinsette tingen. Hun lar fingeren renne sakte over bladet. En bloddråpe kommer til syne. Hun sier forsiktig til seg selv mens hun nå lar bladet renne over venstre arm. De som ikke eier glede for det gjennom skade. Hun sitter nå med ryggen inntil sengen mens røde tårer kommer til syne. Flere og flere kommer sakte frem. Hun ser ikke ned, men rett inn i veggen. Hun gråter fremdels men nå er det gode tårer. Hun sier videre til seg selv. De som ikke eier kontroll finner det i sin egen smerte..

Hun tar frem en boks fylt av hvite små korn. Hun drysser det over armen. Det svir, men det er godt. Hun puster lettet ut før hun sier til seg selv igjen.
De som ikke eier klare tårer gråter røde. De som ikke eier livet tar det.