Før og etter livet
Vi blir først født og må vokse opp i en verden full av elendighet. Vi i Norge og resten av Europa er kanskje litt mer heldige enn land flest. Vi slipper våkne opp til lyden av bomber og synet av menneskerester. I enkelte land må barna fra de er 10-12 år gamle lære seg å krige. Hva slags verden er det vi lever i?Hvorfor kan ikke bare alle være venner?Det går nok ikke det når det sitter noen mennesker som er litt ekstra maktsyke og vil styre og eie mer og mer. Det hjelper heller ikke når det stadig skal krangles om religion osv.Hvorfor kan ikke bare alle få tro på hva de selv vil og føler for. Vi burde jo være så pass mennesklige at vi respekterer hverandre og hverandres syn på verden. Jeg kan ikke forstå at krig og det å drepe er den enste løsningen.
Så blir vi ungdom og presset blir større. Noen havner allerede i denne alderen ut på vide vanker. Vi blir stadig bare yngre og yngre når vi begynner å drikke, røyke og enkelte begå lovbrudd. I Sandnes øker tallet på narkomane betraktelig hvert år. Hva skylles dette? Noen klarer hente seg inn, noen klarer stå imot presse, mens andre lar seg rive med når det gjelder alt. Jeg mener samfunnet og det som skjer i verden har skylden. Det skal ikke bare være foreldrene som blir klandret for ungenes oppførsel.Selvfølgelig har de en liten skyld i alt dette, men se rundt deg se hvor fælt alt er. Hvorfor???
Antallet depresive ungdom og også voksne øker og øker.Det skjer for mye, for mye for oss å takle.Hvorfor kan ikke bare alle være venner?Hvorfor kan det ikke komme en lov som sier de som er rike skal dele med seg, de som dreper skal selv bli bortført fra samfunnet og våpen skal ikke lengre være lov å bruke. Da hadde kanskje ting blitt litt bedre, men nei det er nok bare en drøm.
Så blir vi voksne og arbeidslivet venter. Enkelte får seg de luksusjobbene, andre noen helt ok jobber,men noen blir sittende uten jobb. Livet er stappet med hindringer og det er hvert enkelt menneske som må prøve å klare mestre dem.
Så kommer tiden der noen av oss lever enda, vi er blitt gamle. I løpet av livet har vi mistet mange nære i sykdom og elendighet. Nå sitter du der uten å kunne gjøre stort å venter på å får dø slik at du kan få treffe igjen alle dine kjære. Men hva skjer egentlig når vi dør? Kommer vi til himmelen der alle de som allerede er døde venter på oss. Jeg håper det og jeg håper vi kommer en plass der vi har det bra. Det er vanskelig å vite siden ingen vet. Noen sier vi kommer til himmelen, noen at vi blir født på ny, noen at vi blir dyr, noen at vi går igjen og andre sier at det ikke skjer noe mer etter døden. Det er det som skremmer meg, tenk om det bare er helt slutt.
Det virker jo litt rart at vi bare skal komme her til jorda uten at noe skal skje etterpå. Det må jo være noe mer mellom himmel og jord, må det ikke? Det virker jo bare helt absurd at vi skal være her, kanskje klare å gjøre noen positive eller negative ting og så er vi borte vekk. Men hva er sjelen da. Det sies jo at sjelen kommer til himmelen. Kan sjelen vises eller er det bare tanker, taleevne og følelser. Sjelen må jo kunne vise seg for jeg må jo på en eller annen måte kunne se de andre.Hvordan ser det ut der da?I himmelen sies det at alt skal bare være godt og sorger finnes ikke lengre. Det sies også at når en er død og er i himmelen kan denne personen fremdeles følge med deg og passe på deg. Gjør denne personen det er den jo igjen vitne til all elendighet. Jeg antar da at denne personen vil bli lei og trist, men i himmelen skulle man jo ikke være det lengre.Åhhh det er så vanskelig. Alt er vanskelig og også litt skummelt. Jeg håper vi kommer en plass der alt er godt.Jeg er uansett overbevist over at det er mer mellom himmel og jord enn vi aner.
Så blir vi ungdom og presset blir større. Noen havner allerede i denne alderen ut på vide vanker. Vi blir stadig bare yngre og yngre når vi begynner å drikke, røyke og enkelte begå lovbrudd. I Sandnes øker tallet på narkomane betraktelig hvert år. Hva skylles dette? Noen klarer hente seg inn, noen klarer stå imot presse, mens andre lar seg rive med når det gjelder alt. Jeg mener samfunnet og det som skjer i verden har skylden. Det skal ikke bare være foreldrene som blir klandret for ungenes oppførsel.Selvfølgelig har de en liten skyld i alt dette, men se rundt deg se hvor fælt alt er. Hvorfor???
Antallet depresive ungdom og også voksne øker og øker.Det skjer for mye, for mye for oss å takle.Hvorfor kan ikke bare alle være venner?Hvorfor kan det ikke komme en lov som sier de som er rike skal dele med seg, de som dreper skal selv bli bortført fra samfunnet og våpen skal ikke lengre være lov å bruke. Da hadde kanskje ting blitt litt bedre, men nei det er nok bare en drøm.
Så blir vi voksne og arbeidslivet venter. Enkelte får seg de luksusjobbene, andre noen helt ok jobber,men noen blir sittende uten jobb. Livet er stappet med hindringer og det er hvert enkelt menneske som må prøve å klare mestre dem.
Så kommer tiden der noen av oss lever enda, vi er blitt gamle. I løpet av livet har vi mistet mange nære i sykdom og elendighet. Nå sitter du der uten å kunne gjøre stort å venter på å får dø slik at du kan få treffe igjen alle dine kjære. Men hva skjer egentlig når vi dør? Kommer vi til himmelen der alle de som allerede er døde venter på oss. Jeg håper det og jeg håper vi kommer en plass der vi har det bra. Det er vanskelig å vite siden ingen vet. Noen sier vi kommer til himmelen, noen at vi blir født på ny, noen at vi blir dyr, noen at vi går igjen og andre sier at det ikke skjer noe mer etter døden. Det er det som skremmer meg, tenk om det bare er helt slutt.
Det virker jo litt rart at vi bare skal komme her til jorda uten at noe skal skje etterpå. Det må jo være noe mer mellom himmel og jord, må det ikke? Det virker jo bare helt absurd at vi skal være her, kanskje klare å gjøre noen positive eller negative ting og så er vi borte vekk. Men hva er sjelen da. Det sies jo at sjelen kommer til himmelen. Kan sjelen vises eller er det bare tanker, taleevne og følelser. Sjelen må jo kunne vise seg for jeg må jo på en eller annen måte kunne se de andre.Hvordan ser det ut der da?I himmelen sies det at alt skal bare være godt og sorger finnes ikke lengre. Det sies også at når en er død og er i himmelen kan denne personen fremdeles følge med deg og passe på deg. Gjør denne personen det er den jo igjen vitne til all elendighet. Jeg antar da at denne personen vil bli lei og trist, men i himmelen skulle man jo ikke være det lengre.Åhhh det er så vanskelig. Alt er vanskelig og også litt skummelt. Jeg håper vi kommer en plass der alt er godt.Jeg er uansett overbevist over at det er mer mellom himmel og jord enn vi aner.
posted by Linn @ 6:19 AM
1 Comments:
At October 10, 2004 at 1:40 PM,
Eli said…
Jeg er helt enig i at det er mye mer mellom himmel og jord enn vi aner, og litt vemodig har jeg nesten gitt opp å prøve å finne ut av det hele. Men fortsatt tenker jeg. Og det er skummelt å tenke. Vi bestemmer så mye selv hvordan vi vil leve. Vi kan se det positive og leve livet i glede. For der finnes så utrolig mye positivt. Men vi kan også tenke, vi kan filosofere og analysere. Ikke bare godta livet helt som det er, men tenke dypere i det. Når vi gjør dette oppdager vi både utrolig negative og skumle ting. Vi opplever elendigheten, og vi blir tvunget til å gjøre noe med den. Det happy livet vi før levde blir ikke det samme, for hele tiden ligger samvittigheten og gnager på alle de som har det vondt, på hvordan vi ødelegger denne verden med vårt ultrastore forbruk. Men med å filosofere og tenke finner vi også store gleder i små ting, vi ser hvor utrolig fantastisk det faktisk er at vi lever. Men jeg tror at selv om det er tungt og se elendigheten, er det bedre å tenke å se å analysere å vite, enn å leve av overflatiske gleder. Det er tungt, men det styrker livskvaliteten og det gjør livet mye bedre å leve. Det viser oss at Gud har en plan med oss, fordi det har han faktisk. Egentlig må vi bare lære oss å stole fullt og helt på han. Herren er min hyrde og jeg mangler ingenting. Han har veien foran oss, ofte kan veien være tung og virke meningsfull, men han har en mening med den, en plan med livet vårt.
Post a Comment
<< Home