men tankene mine får du aldri

Mine tanker faller konstant på deg!

2007-06-18T12:58:00.000-07:00

En gang var vi lykkelige. Du tok deg av oss og gav oss all den omsorgen og gleden vi behøvde for å fungere.

Det var som om livet ble snudd på hodet over natta. Du ble syk, men du mistet aldri gløden.

Knappe tre måneder gikk der du kjempet som en helt. En dag våknet vi opp og huset var omringet av blomster. Det var som om vi var fanget i en vond drøm.

Far brukte de første dagene til å designe en spesiell gave til en spesiell person. Du fortjente bare det beste.

Jeg trenger deg, savner deg og vil så inderlig ha deg tilbake... I am calling heaven now!

TRE ÅR

2006-12-07T08:15:00.000-08:00

Er det ikke ganske ironisk og tenke på at i dag for tre år siden sa vi ansikt til ansikt at vi var glade i hverandre, for siste gang. Din hand var fremdeles varm da jeg forlot rommet med tårevåte øyne. Øynene dine var nå lukket. Det samme var munnen, som du så hardt hadde brukt til å gispe etter luft bare noen minutter tidligere. Da jeg kom inn til deg igjen en halvtime senere var du ikke til å kjenne igjen. Måten de hadde ordnet deg på, det var bare ikke deg. Jeg ble skremt og forfjamset. Eneste jeg kan huske jeg spurte om, var hvor det båndet du hadde hatt med navnet ditt på var blitt av. En sykepleier kunne fortelle at det allerede var kastet, og da brast alt sammen. Nei, ikke pga av et armbånd med ditt navn, men det var da, da hun sa det at jeg fikk en anelse om at det nå var farvel. Jeg viste med en angst at hele mitt/vårt liv fra dette sekund ville være totalt snudd opp ned.

Dagen etter da jeg igjen kom på en visitt, ja denne gangen på et likhus var du aldeles nydelig. Endelig lignet du deg selv igjen, bare en smule gulere enn før. Håret ditt var også greid på en måte som jeg ikke helt var vandt til, men du var aldeles nydelig der du lå så fredfullt. Jeg hadde aldri før tenkt tanken på at jeg i nærmeste fremtid skulle besøke deg i et likhus. Hvorfor skulle jeg tenke det? For meg var du jo udødelig. Jeg fikk tilbringe litt tid alene med deg, snakke litt og stryke deg varsomt over kinnet som om du var et lite barn. Du var så kald nå, det var som å holde ti isbiter i hendene. Jeg ble engstelig, jeg ville jo ikke at du skulle fryse. Det var ikke før jeg kjente din kulde at jeg forstod du ikke var der lenger. For meg så det bare ut som en kropp, men livet den var fullt med en gang, var nå vandret videre. Dette var bare en kropp din sjel hadde lånt. Hvor var du blitt av? Hvor var tryggheten nå som alltid preget vårt hjem?

Så kom dagen får et siste farvel. Her er det så mye jeg angrer på. Jeg fikk sett deg et par timer før selve bisettelsen. Det ble det absolutt siste vi så til hverandre på en måte kan du si. Kroppen var blitt litt annerledes nå enn sist jeg så deg. Det var som om den ble trukket mer sammen på en måte. Jeg angrer meg for at presten måtte lese mine siste ord til deg, at jeg ikke våget stå opp foran 400 personer og si hva jeg følte. Jeg ville på en annen måte ha uttrykt min bekymring, mitt sinne og ikke minst min sorg. I stedet lukket jeg alt inne, for å være tøff for deg og far sin skyld. Alt gikk så fort. Jeg husker å tenke at nå snart ville vi forlate kirken, og det var noe jeg med angst grudde meg til. Jeg ville ikke dette, jeg ville ikke forlate deg. Jeg ville ikke se deg bli sunket ned i jorden. Det var da ingen vei tilbake, dette viste jeg.

Tre år har nå gått, og enda roper jeg på deg i frustrasjon. Enda stikker det i hjertet hver gang jeg nevner deg, slev om jeg nevner deg med en stolthet. Før stod jeg hjemme i vinduet og ventet på at du skulle komme kjørende hjem. Jeg ble sint da far solgte bilen, for hvordan skulle du vite det, hvordan skulle du nå kunne komme deg avsted noen plass? I dag venter jeg på deg i min leilighet. Jeg venter på at du skal komme og besøke meg, og se hvordan jeg har fått det. Hadde du vært her nå vet jeg at vi ville vært en lykkelig familie, den lykkelige familien jeg så sårt lengter etter. Men for meg har du ikke forsvunnet enda, det er bare et spørsmål om tid før du er tilbake, ikke sant? Det har ikke gått opp for meg enda det som hendte en trist oktober dag. Jeg vet ikke om det noen gang kommer til å gå opp for meg heller. Det jeg vet er at smerten og savnet ikke blir mindre med årene som går, som så altfor mange tror. Nei, smerten blir større og savnet setter dypere spor for hvert sekund av et nytt minutt som går. Hullet i hjertet har ikke begynt å gro, med spriker bare mer og mer.
Jeg lurer på om du hører meg når jeg sitter ved graven og forteller deg om livet mitt. Jeg lurer på om du har styr på alle vennene mine du aldri fikk møte, og vet hvem de er. Jeg vet hvert fall at enkelte har du etter hvert hørt veldig mye om. Jeg lurer på om du hører meg når jeg gråter etter deg, eller kjenner min hånd når jeg trykker den ned mot din.

Jeg er så stolt over å vite hvor jeg kommer fra. Jeg tror jeg har arvet mye av deg, og føler selv jeg blir mer og mer som deg for hver dag som går. Enkelte ting jeg sier må jeg stoppe opp og tenke over, og enkelte uttrykk jeg lager må jeg stoppe opp og studere, WOW det er jo som deg. Samme ord og samme uttrykk. Jeg får da en rar følelse, som om du er inni meg og lever gjennom meg.

Uansett, du er dypt savnet, og det er vanskelig kommunisere om dette pga at de fleste forstår ikke, eller vil ikke forstå. Heldigvis mor, har jeg noen, noen som aldri gir opp og prøve:) Jeg håper du vet hvor uendelig glad jeg er i deg, og at en dag, ja en vakker dag skal vi to være sammen igjen. Når så den dagen kommer, skal ingen få skille oss igjen. Du må nok legge av minst to år til bare meg, så mye jeg har på hjerte og fortelle deg...

DIN DAGBOK ER LUKKET FOR SISTE GANG.
DITT SISTE ORD ER SKREVET.
DA SYKDOMMEN PLUTSELIG RAMMET DEG,
OG DU BLE FRA OSS REVET.

En drøm blir til virkelighet

2006-03-12T09:18:00.000-08:00

Hva tenker du egentlig da du ser alle de sultende barna på reklamen? Hva tenker du da du ser de forsiktige smila til barna plan Norge hjelper? Hva tenker du da nyhetene viser fattige mennesker som er dømt til døden, gatebarn og barn på barnehjem som egentlig skulle hatt det godt, men barnehjemma er ute av standard til dette? Vi tenker nok alle, stakker, de må vi prøve hjelpe. Enten sender vi kanskje penger, blir fadder eller stort sett ender det med at vi bare synes synd på dem i det øyeblikket de fanges opp i vårt blikk, å så er det glemt.

Siden jeg var liten har barn i andre land alltid vært i mine tanker. Jeg har alltid hatt drømmer som f.eks. å bygge barnehjem. Gjennom mange år med planene klare har jeg lært at det kreves penger og mye støtte for å gjennomføre et slikt prosjekt, men tanken er der ennå, å kanskje en dag klarer jeg gjennomføre dette..
Jeg har alltid tenkt at dem skal jeg hjelpe. Jeg skal en gang reise og hjelpe fattige mennesker, jeg må. Det har ligget over meg som en plikt. Jeg vet at det er noe som er ment for meg, jeg vet det er noe jeg skal.

Nå er planene omtrent i boks. Jeg og Marita, en jente i min klasse, reiser januar 2007 ut i verden. Først skal vi besøke Tine i Orlando, som da jobber i Disney World, deretter går ferden til Brasil og Sao Paulo, hvor vi skal tilbringe tre uker. Her har vi fått kontakt med en person som driver et barnehjem, og dette skal vi besøkr. Han skal også prøve hjelpe oss i å finne steder og bo og andre barnehjem vi kan besøke. Her skal vi også være en del blant gatebarna + i fattige landsbyer. Etterpå går turen til Bolivia, hvor vi skal tilbringe en måned. Bolivia måtte nesten være med, siden vi har i alle år på Forus vgs hatt et nært forhold til nettopp dette lande via Baste Fanebust. Her har vi fått boplass i et gjestehus i en måned, via misjonsalliansen. Vi får også etter en uke der gå fritt rundt på barnehjemmene og hjem for barn med enkelte hemninger. Vi skal også her være blant gatebarn, fattige landsbyer og besøke barnehjem som er knyttet til Fanebust familien. Vi skal også besøke et fadderbarn Marita har sammen med BB. Etterpå går turen til Fiji der vi skal slappe av å samle nye krefter i to uker. Etter hektiske tider i fattigdommen skal vi nå bare nyte freden og planlegge videre hva vi skal gjøre. Her skal vi bo hos folk i landsbyen, noe som er nokså vanlig. Så går turen videre til Australia, hvor vi skal være en uke i Sydney. Dette for å være innom Australia også. Så skal vi videre til Thailand hvor vi skal tilbringe tre uker. Her skal vi bo hos en jente som har vært utvekslingsstudent i Norge, og så prøver vi nå å få tak i andre boplasse også. Også her skal vi være i fattigdommen, på barnehjem osv. Vi skal også ta oss tid til en jungelsafarie. Alt i alt skal vi ut og være blant de fattige, og prøve gjøre noe for å hjelpe dem. Bare det å gi dem litt av vår oppmerksomhet, mat og kjærlighet kan være god trøst i de små nattetimer.

Vi skal før vi reiser starte en konto hvor penger som skal brukes på bare barna og fattige familier skal settes inn. Dette for å ha oversikt og kontroll, og får å bruke dette til en god sak.

Vi kommer så hjem i mai en gang...

En drøm blir virkelig

Vær så snill husk meg

2006-01-11T00:27:00.000-08:00

Alle våre tårer har nå nådd havet.
Deler av deg vil alltid leve i meg,
dypt inne i mitt hjerte.
Dagen kommer uten en følelse.
Jeg vet du vil finne deg selv.
Det er der din tur begynner.

Du blir bedre.
Du får styrken tilbake.
Dypt som i havet og sterk som solen.
Vær så snill å husk meg.

Som bølgene ved havet.
Så klar som havets tårer,
skal jeg fortsette komme tilbake til deg.
Hvor er denne modige nye verden du ser.
Jeg kan ikke lenger se deg klar.

Du blir bedre.
Du får styrken tilbake.
Dypt som i havet og sterk som solen.
Vær så snill å husk meg.

I am so sorry

2005-11-07T04:55:00.000-08:00

I am so sorry.
I didn`t meen to live this long.
I know you don`t like me anymore.
I know you want to see me death.

So please let me go.
Go away from this life.
So please let me go know.

I`m not the perfect one.
The one you wish I was.
I`m not a good friend.
Just give me away to the death.

So please let me go.
Go away from this life.
So please let me go now.

Tears falling down.
When I`m lost in my room.
Head and hands together.
In a corner in my room

So please let me go.
Go away from this life.
So please let me go.

To år siden du måtte gi opp kampen mot kreften:(

2005-10-22T09:58:00.000-07:00

I dag om ca ein time måtte du gi opp den hederlige kampen du hadde mot kreften.
Eg vil aldri ver så stolt øve någen i heila mitt liv som eg e øve dg. Alt du gjorde, alt du sa
å måten du håndterte alt på å ikkje minst måten du kjempa for å bli frisk på.

I dag va eg og Jon Olav (Min minste nevø) på graven sammen. Tok han me dr sånn at mor
endelig sko få møta han. Seinare på dagen reiste eg bort te gravå igjen og satt på forskjellige ting
og ordna d så fint så. Va dr ganske lenge og tenkte. D føltes godt samtidig som d va trist..

Tenke mye, å mar enn mye... Alt e så vanskelig og alt e så fælt.
Savne e stort og blir større og større for kver dag som går.

Kjære mor!
Eg savne dg så utrolig mye.
Du e den aller beste.
Eg klare ikkje sei så mye i dag, for ting e bare kaos.
D einaste eg kan sei nå e at eg e så ufattelig gla i dg.
Resten får eg sei i mårå eller någe når eg igjen komme å besøge deg.

Tilbakeblikk - SAVN

2005-10-21T14:52:00.000-07:00

Denne dagen huske eg så alt for godt. For to år siden satt eg på sykehuset nå.
Dagen begynte med at eg kom hjem fra skolen og måtte bli med mor rett i sygebilen t sygehuset.
Me tenkte hu bare trengte litt ekstra næring, men sjokknyheten kom fort.
Hu hadde mellom timar og to dagar igjen å leva. Kreften hadde spredd seg fort og leveren var nå onna angrep.
Me måtte bare venta på at hu sko bli så forgifta t døde. I mellomtiå fekk hu smertestillande.

Det va et forferdelig syn å se mor forandras sånn på bare timar.
Dagen før snakka me samen og det einaste eg merka va at hu va litt trøttere enn vanlig, men ingenting ellers.
Så nå låg hu bare der å sa bare någen få ord. Etter som timane jekk mista hu stemmen og kraften i seg. Hu klarte kun å visa sine følelser gjennom gråt på slutten, någe så va heilt forferdelig.

I to dagar satt eg me hennas sida og tørkte hennas tårer og kviskra kor gla eg va i u å at alt snart ville bli bra. Håbe om at hu sko bli frisk å et under sko skje gikk aldri bort. Den siste dagen jekk eg verken på do eller i det heila tatt forlot min stol. Eg satt der og holdt mor i håndå. Eg konne se hu va redd, redd for døden. Eg viste ikkje ka eg konne gjør. Eg ville så gjerna bytta plass me u å dø. Eg ville dø, å vil det fremdeles. Dette var feil. Det va ikkje hennas tur. Hu hadde aldri jort någe gale, ka skjedde liksom?!

Denne dagen var den siste dagen mor va hjemma i dette huset. Dette var den siste dagen før hennas dommedag. Dette var den siste dagen......Men i mårå slutta alt.

Nå gjør jeg det....

2005-10-09T13:56:00.000-07:00

Hvorfor trekker jeg meg alltid når jeg har bestemt meg.
Hvorfor kan jeg ikke stå for det jeg har bestemt.
Kanskje fordi jeg er redd, redd for smerten og hva som vil skje etterpå.
Redd for hvor jeg vil havne og hva jeg vil gå glipp av.

Men hvorfor trekke meg når jeg vet jeg må gjennomføre det snart.
Jeg kan ikke fortsette slik som nå.
Alt bare rakner mer og mer...
TIng sklir mer og mer fra hverandre, og jeg revner i alle ender.
Det er på tide og trosse frykten og få det overstått...

Jeg har bestemt meg, men er veldig redd..,
Blanke tårer vil snart skifte farge.
Tenk om ting skjer og jeg blir liggende i tanker men uten å eksistere?!
Tenk hva som blir konsekvensene av alt dette...
Men.....

Mor jeg vil tilbake
Til ditt myke mørke leie
Verden er for stor for meg
La meg forsvinne i deg.

Ord kan skade mer enn en tror

2005-08-20T16:51:00.000-07:00

Det er ikke ofte man tenker gjennom det man nettopp sa. Ofte burde man kanskje satte seg ned og tenkt over det noen sekkunder.
Enkelte ting man sier kan virke harmløse får noen, men skjære dypt inn i åpne sår hos andre. Alle har noen temaer som er mer følsomme enn andre. Vi er alle skapt forskjellig og går også individuelt gjennom livets faser med opp og nedganger. Det er derfor meget forskjellig hva man føler seg truffen på og ikke.

Enkelte ting man sier kan skade en annen person betraktelig. Om man ikke kan se det på personen, må man tenke seg følgende. En person er beskyttet av et skall, hvis man så brekker opp dette skallet vil man se mange hull som det skal mye til får å tette. Dissen hullene er det som er mer følsomme på enkelte temaer. Det kan bare være at du nevner noe om familiforholdet ditt, eller skolearbeidet ditt som skal til.

Av det man sier kan enkelte bli så nedbrytt at depresjonen tar taket. Det er da veldig vanskelig for den som sa dette og forstå problemet. Det er også der ofte feilen ligger. Det at omverden ikke forstår, og heller ikke prøver forstå. Det å bare prøve å være litt åpen til sins kan være til god hjelp.

Så hvorfor kan vi ikke alle ta det steget. Ikke døm andre får deres følelser, men prøv heller og forstå....Får når forstanden fårstår blir alt så mye bedre....

Følelser

2005-06-17T14:43:00.000-07:00

Av og til kommer det for mange følelser frem. Følelser jeg egentlig vil gjemme. Hvorfor vise det som bare er mitt, det som hører til under mitt teratorium.

Følelser av angst og reddsel, av savn og smerte. Hvorfor livet måtte gå fra vidunderlig til helt jævlig. Hva har jeg gjort galt og hva kan jeg gjøre for å reparere skadene? Et liv som nå er borte vil aldri kunne returnere tilbake igjene til livets tre.

Av jord er du kommet, til jord skal du bli...
Fy fader, hvordan kan dette stemme...Hvorfor nå, hvorfor så ung,hvorfor nåååååååå!!!!

Et spedbarn vokser opp og bruker sitt liv på å gjøre alt godt for alle. Det eneste som betyr noe er hvordan dem rundt har det. Det å bry seg om andre, det å gi kjærlighet til alle andre og det å gi av hele sitt hjerte til alle andre var ikke nok i dine øyne...Du kunne ikke annet enn å ta henne bort, bort fra sitt hjem, sin familie og sitt liv...

Jeg vet ikke om du forstår, forstå noe av det jeg prøver å si...Men du skulle bare vist du...
Du tenkte kanskje at det nå var din tur til å få en del av henne. Men kunne du ikke vente. Din tid vil jo komme. . . Hun var redd for å dø, hun ville ikke, men alikevel valgte du å ta henne bort. Uansett hvor mye hun spurte om hjelp, valgte du la henne lide...HVORFOR!!!

Smerte, smerte , å atter smerte.....

Ser for meg en mørk fremtid, fylt av vemmelse...Bort, bort, bort

La meg få vandre langs livets sti...Opp mot evighetens paradis...
La meg få ta av meg sokkene mine og springe barbent på din silkemyke sky...
La meg få se deg og vise mine følelser...
La meg få komme hjem igjen....
La meg få slippe mer pinefulle timer...
La meg få komme hjem til mitt hjem....

Hvorfor vil du ikke ha meg der også..
Er jeg ikke godt nok...
Ikke god nok for noen nei, det er slik det hører sammen...
Så domt for deg at det ikke er du som tar alle avgjørelsene...
All makt har du ikke...
Enkelte ting kan man nemlig velge selv.
Å når du får se meg skal komme som en overaskelse for deg...

Når kommer du hjem?

2005-05-15T14:10:00.000-07:00

Jeg kommer hjem og åpner døren.
Er du hjemme nå eller nei?
Jeg venter og venter på at du skal komme hjem igjen.
Du har nå vært borte så alt forlenge.
Før var vi skjelden adskilte, kun når jeg var på turer.
Ellers tok du meg med over alt du skulle.
Hver kveld da jeg gikk og la meg kom du ned.
Du satt på min sengekant og sa god natt.
Før du så gikk opp igjen sa du mange gode ord.
Ord som gjorde godt å høre.
Jeg lengter etter de tidene da alt var så perfekt det kan bli.
De tidene vi hadde sammen.
Når du så var kommet opp igjen åpnet jeg døren.
Jeg ropte god natt, jeg er glad i deg! minst ti ganger før jeg så la meg.
Hver kveld når jeg nå går til sengs, legger jeg hode på min pute.
Jeg ser bort på hjertebamsen du festet på min seng, og så vender blikket rettning.
Jeg ser så bort på bilde av oss to i sammen og sier stille god natt kjære mor!
Jeg lukker mine øyne og ser alt for meg, at du sitter der ved min side.
Jeg savner deg så utrolig mye, mer enn du kan ane.
Nå kan det vel ikke være lenge igjen til du endelig kommer hjem!

Hva er sant?

2005-04-07T12:23:00.000-07:00

Hvordan kan jeg egentlig vite at jeg virkelig lever. Er mitt liv egentlig et liv eller er alt bare en drøm. Kanskje jeg bare ligger et sted og drømmer det hele, og en dag da jeg blir gammel i min drøm vil jeg våkne opp til det virkelige liv. Hvordan kan jeg egentlig vite noe? Hva er sannheten i livet?
Vil jeg noen gang få de svarene jeg søker etter, eller vil jeg alltid leve med de tomme hullene i hjerte?

Hvordan kan jeg vite at alt en dag skal bli bra. Alle sier hele tiden at jeg bare må ta tiden til hjelp. En dag vil alt være glemt og live en dans på roser igjen. Er det bare at de ikke forstår eller er det utrolig mange trangsynte mennesker rundt oss. Vil livet bli annerledes, eller vil den tunge byrden alltid henge igjen i meg.

Skal man tollerere alt alle sier eller skal man si i fra om det er noe man ikke liker. Flere personer sier ting før de tenker seg om. Det er ikke at de sier noe gale, men ting som ikke betyr noe for dem selv kan såre andre. I det siste har jeg vært utrolig redd for å si noe gale, vil ikke såre noen.

FInnes virkelig nåtiden? Hvordan skal jeg vite at nå er nå. Når jeg teller til tre opplever jeg både nåtid, fortid og fremtid. Kommer jeg til to er to nåtid, en fortid og tre fremtid. Men på noen få strakser forandrer hele systemet seg. Lever vi hele tiden i nå tiden eller lever vi i en annen tid. Kan virkelig nåtiden finnes? For meg er det logisk at den finnes, men det er utrolig vanskelig å forklare hvordan. Av og til tror jeg ikke på nåtiden, for det hele blir for usikkert.

Kan vi egentlig se vinden? Du ser det blåser og du ser greinene bevege seg, men ser du selve vinden. Du kan høre vinden da den tar tak i huset og prøver dra det med seg, men kan du virkelig se den? Jeg har aldri sett vinden, men har hørt flere ganger at jeg må stole på vinden fordi den er der! Hvordan kan jeg vite at det er vinden som herjer der ute og ikke noen annen form for makt. Men vis jeg ikke kan være sikker på om det er vinden som er der ute, hvordan kan jeg da stole på noe? Alt blir så vanskelig når det kommer til det du ikke ser. Alle sier så utrolig mye forskjellig. Da er det bare opp til hver enkel å finne ut hva de tror!

Men hvis jeg ikke er sikker på om vinden er der, eller om det er andre krefter som herjer her. Hvordan kan jeg da vite at jeg virkelig lever. Som sagt kan jo hele livet være en drøm. En dyp drøm som en gang vil ta slutt.
Et eller annet må jo skje etter liver fordi det er ingen mening at vi mennesker bare slutter eksistere. Det må være noe mer mellom himmel og jord enn som så. Det er jo ingen vits i at vi mennesker skal være på jorden i en viss årrekkke og plutselig bare forsvinne. Et eller annet må skje, men hva? Livet er fylt av spørsmål, men svarene får du kanskje aldri......Hva skal du da gjøre, skal du tro eller føle?

2005-03-26T14:18:00.000-08:00

Når du er nede og har det vanskelig og du trenge litt varme og omsorg og når ingenting går som planlagt. Lukk da øynene og tenk på meg og snart vil jeg være der og lyse opp til og med den svarteste natten... (Dette var en liten innledning fra en sang. Tenk om disse nydelige ordene hadde vært ekte, men dessverre er det ikke så lett).

Jeg er så sliten av å være her. Stå stille i en verden full av elendighet fra alle hold.
Hvordan kunne jeg gjøre det jeg gjorde, eller ikke gjorde. Hvordan kan jeg noen gang tilgi meg selv og leve videre. Fastklemt i en tid som verken vil gå frem eller tilbake finner du meg. Skyldig for at du måtte dra, sorg og smerte for å ha mistet det beste i verden og lengsel etter deg ikke bare etter alt du gjorde for meg, men for deg som det gode individe mennesket du var. Hvor er du nå? Kan du se meg? Kan du høre meg? Vet du at jeg savner deg? og vet du at jeg gråter i smerte og savn etter deg hver dag? Kan du se min lengsel? Jeg bare lurer kjære deg....

Hvorfor måtte du dø når jeg bare var 16 år. Så plutselig var du borte og jeg stod tilbake med så mange ubesvarte spørsmål. Nå tenker jeg på deg fordi jeg er sulten på din varme, men ingen kan erstatte og jeg vet uansett hvor jeg går vil du alltid være ved min side. Jeg vil bare du skal vite:
Mamma jeg savner deg!
Mamma kan du høre meg når jeg gråter?
Mamma jeg savner deg!
Mamma kan du høre meg når jeg gråter etter deg?

Din sjel vil aldri dø. Å alt du var vil jeg gjemme i mitt hjerte. Du forlot meg med et smil og noen tårer.
Stille tok du ditt siste pust sammen med meg. Vi var to du og jeg. Du sa en gang da du kom for å si god natt.
-Linn jeg håper at i fremtiden kan vi være mer en bare mor og datter, jeg håper vi kan være bestevenner.
Den gangen fniste jeg litt over dette utsagne, men nå noen år etter vet jeg hva hun mente og mitt svar er klart.
Mamma, du har alltid vært min mor og kommer alltid til å være det. Ingen ting kan forandre på det, ikke en gang døden. Venner har vi også alltid vært, ja bestevenner. For hvem var det jeg gikk til for å få trøst, hvem fortalte jeg alt til og hvem var det som alltid klarte gjøre ting så mye lettere for meg? Jo det var du det mamma, det var du. DU og jeg mamma, vi var et godt team.

Jeg så opp til deg og det var aldri noen tvil om hvor jeg arvet min kjærlighet for barn. Ved å se deg jobbe med barn i alle år og se hvor mye barn betydde for deg. Ved å ha blitt så elsket og dullet med som jeg ble er det ikke tvil.....

Jeg glemmer aldri den gangen jeg skulle innse at du virkelig var syk. Flere timer med gråt stod på, men enda klarte jeg ikke forstå.. Til og med deg dag i dag klarer jeg ikke forstå. Jeg klarer ikke forstå at du var syk og heller ikke at du ikke kommer tilbake. Hver dag venter jeg på deg, på at du skal komme ned og si god natt.
Jeg passet nå Tobias og Tomas noen dager. Den ene kvelden da jeg la dem utbrøt Tobias uten at jeg hadde sagt en eneste ting om noe.
-Ikke vær lei deg tante.Kom og se i vinduet.
Jeg forsto ingenting å så bare rart på ham.
-Tante kom og så. Farmor vil vinke god natt til deg.
Jeg ble helt forskrekket, hvordan kunne en liten gutt på 4 år si noe sånt. Jeg gikk stille bort og så, men jeg klarte ikke se noe... Da fortalte Tobias meg at det antagelig bare var unger som klarte se dem...Jeg var skrekkslagen, men litt lettet...Etterpå satt jeg meg ned på deres seng og gråt. Da kom de begge bort og omfavnet meg. Begge med tårevåte øyne...De sa begge i kor hvor mye de savnet farmoren sin og begynte ramse opp alt de husket. Det verste var at hun nå aldri mere kunne komme og drikke kaffe hos dem eller gi dem gaver som hun gjorde flere ganger i uken:) Vi satt der alle tre og mimret og gråt. Det var så ubeskrivelig deilig, spesielt og være sammen med disse to småtrollene som virkelig husker godt...Jeg er så stolt av dem....De er den eneste grunnen til at jeg fremdeles holder livet i spill.

Mamma ikke en dag går uten at tankene mine er hos deg. Tror flere tenker at man snart vil glemme, men de fleste aner ikke hvordan....Jeg vil aldri glemme eller klare leve normalt igjen...For mitt liv har stoppet og jeg verken gå frem eller tilbake. Jeg saver deg virkelig.....
Du vil alltid være i mitt hjerte, ja du vil alltid være i mitt hjerte kjære mamma...
Fra denne dagen av og for alltid vil du være i mitt hjerte.

Et ord

2005-03-25T16:36:00.000-08:00

Et lite sekund var alt som skulle til å du sa det gale ordet.
Det orde som i bunn og grunn ikke er så farlig,
men for meg skjærer dypt inn i hjerteroten.
Det lille ordet som forandrer alt, er et helt meningsløst ord for deg.

Det er nå ting snus opp ned.
Ordet lager nye veier for deg og meg.
Jeg må forandre på ting og på mine vurderinger.
Jeg må dessverre ta bort det jeg hadde gitt deg......

Jeg stolte på deg, og gjør det egentlig fortsatt.
Du brøt ingen løfter, men ordet såret meg.
Det såret ikke personlig, og du vet heller ikke at det gjorde det.
Det er bare for meg det er et helt annet enn et vanlig ord.

Nå tas min lojalitet bort.
Den trekkes inn fra alles grenser.
Mine grenser minkes for hver dag,
fordi det er mange sårende ord der ute...

Ord som er meningsløse for resten av verden.
Ord som ikke har en spesiell mening.
Ord som ikke sier noe spesielt.
Det er disse ordene som treffer meg.

Jeg blir nå trekt tilbake til meg selv.
Finner ut at egentlig kan jeg ikke stole på noen.
Vil ikke alle disse ordene skal finnes, men de gjør.
Den eneste jeg kan stole på er meg, men kan jeg virkelig det?

Et minutt

2005-03-21T14:31:00.000-08:00

Helt alene i den røde stolen finner du meg.
Forbigått av alle verdens skapninger er jeg.
Mens jorden roterer, forblir jeg her.
Tiden har stoppet opp og et minutt er så lenge.

Orker ikke tanken på et minutt til.
Det å telle seg fra 60 og nedover tar all evig tid.
Ingen kan ane hvor langt et minutt er når du venter på det.
Helt alene i skyggen av minuttet sitter jeg og teller.

Følelsen av ensomhet og forlatt preger mine tanker i dag.
Følelsen av at mørke snart vil ta meg.
Redd for alt som kommer etter mørke blir jeg, selv om det ikke er farlig.
Hvorfor kan ikke tiden gå fortere. Et minutt er alt jeg ber om.

I løpet av et minutt klarer jeg forsvinne inn i drømmeland.
Drømme om en mye bedre plass enn her.
En plass hvor alt er godt og hvor alle har hverandre.
En plass der jeg ikke lenger er alene og forlatt.

Selv etter dette er ikke et minutt over,
men så fort det er det begynner et nytt.
Et minutt er alt som skal til for å få tiden til å gå.
Men for meg har tiden stoppet.

?

2005-03-13T12:22:00.000-08:00

Alt e din feil Linn!!!!
Du e misslykka!!!!!
Du ødelegge for alle!!!!!
Du skoffe alltid!!!!!
Kom deg vekk herfra!!!!!!
Vil aldri mer se dg!!!!!!
Du ødelegge mitt liv Linn!!!!!
Bryr meg ikkje om kor du e!!!!
E ikkje lengre stolt av deg!!!!!
Du e så ødelagte!!!!!!
Du ødelegge for mg!!!!!!!
ALT E DIN FEIL LINN

Hvor hører hun hjemme

2005-03-04T08:44:00.000-08:00

Tiden var kommet for Sylvia, det var ingen vei tilbake. Den tomme følelsen i magen gjorde bare vondere nå. Helt alene i en så stor verden uten en eneste sjel som var glad for hun en gang hadde blitt født. Selvfølgelig var det noen som brydde seg og ville omgås henne, men det var bare de enkelte dagene da de hadde tid. I det siste hadde det ikke vært mye tid til Sylvia. Hun hadde nå tenkt lenge og funnet ut at live ikke var verd de små gledesstundene en gang i blant. Det var ikke verd å gå rundt med en konstant smerte for å se tilbake på helheten i det hele.

Hun følte seg helt forlatt der hun gikk gatelangs rundt om i byen og så på alle de hjemløse. Hun følte seg nå som en av dem, nemlig hjemløs. Klokken nærmet seg midnatt og det var kaldt ute. Ingen steder var lenger åpne og viste natten ville være lang. Hva gjorde så dette egentlig!?Det var jo bare en lang, kald natt hun hadde i vente og et ørlite håp. Hun håpet den kalde natten vill bringe henne til evigheten.

Hun satte seg ned på en benk, la hode mellom bena og begynte se for seg fremtiden. Et mørke ville komme og så en laaaang tunnel med et sterkt lys i enden av den. Hun ville gå sakte mot enden sammen med flere engler som geleidet henne. I enden av tunnelen ville hun bli ønsket velkommen av mesteren selv. Etterpå ville han personlig ta seg tid til å følge henne til den eneste personen som noen gang virkelig hadde elsket henne. Hun var nå ikledd en silkehvit kjole og en lysende løvetannkrans. Bena hennes var barbent for her var det bare silkemye skyer å tråkke på. De sto nå sammen og gav hverandre gode klemmer. Etterpå danset de sammen hånd i hånd i en stor sirkel hvor flere etter hvert ble med. Det var ikke lenger et splittet samfunn, men en stor samlet familie som bestod både av små og store.

Frosten hadde nå tatt taket i henne og hun klarte nesten ikke bevege en eneste muskel. Leppene hennes var blå som en isbre og kinnene rød som kjærligheten selv. Hun satt sammenkrøllet på benken og fortsatte sine drømmer. Hun så barn, mange barn av all slags farger. Hun elsket barn og viste nå hun ville trives der. Barna danset i sirkel sammen med de små englebarna. Alle hadde nyplukkede blomster festet i håret. Hele stedet var lyst opp av solen og her forsvant den aldri. Solen var deres venn og gav dem varme.

Hun kjente nå at solen var på vei opp for hun ble vekket av en solstråle, problemet var at hun ikke klarte åpne øynene de var frosset fast. Hun klarte så vidt myse litt og det eneste hun så var noe hvitt. Stemmer hørte hun, mange var det av dem. Alle snakket i munnen på hverandre før alt ble stille...
Hun kjente noen presse henne på magen, så puste puste henne inn i munnen. Et skarpt lys var rettet mot hennes lukkede øyner og hvite ting for rundt om henne. Så så hun en dame komme nærmere. Hun tok Sylvias hånd og førte henne med seg.
-Til evigheten min venn

Når ting man ikke tror skal skje skjer!!

2005-02-04T13:11:00.000-08:00

Alle snakker om ti tusen forskjellige ting dem selv tror på, hvordan skal jeg da vite hva som er rett!? Tenk om det jeg tror viser seg å være feil, hva da!? Alt er så vanskelig når det gjelder tro og valg...

Hvorfor skjer det ting rundt meg som jeg ikke er forberedt på skal skje. Dette kan til tider skremme meg. Jeg vet det høres helt absurd ut og noen vil kanskje kalle meg gal. Andre vil nok si det bare er ønsketenkninger, men jeg vet!

Av og til når jeg sitter alene foran pc-en kan jeg føle en kule på min høyre skulder. Kulden går sakte nedover mot ryggen, akkurat som om noen stryker meg forsiktig og trøstende.
Av og til hører jeg lyder, lyder som jeg ikke finner svaret på. Hva er nå dette for noe mon tro..
Hjemme hos han ene bror min skurdde tv-en seg av og noen sekunder senere skrudde den seg på igjen. Både bror min og hans kone satt der og var helt forskrekket. Skulle dette gå an! Eneste som kunne gjøre slik med tv-en var vist noen trykket på fjernkontrollen, og den lå fredfult på gulvet. En annen gang var vaskemaskinen satt på, men hvem hadde gjort det...Dette høres sikker helt merkelig ut, men jeg var i huset her med han ene bror min og ingen av oss gjorde det. Vi diskuterer fremdeles om hvem som gjorde det, tror vi bare ikke vil innse fakta.
Av og til føler jeg noen ser på meg, kanskje er det noen her. Det jeg prøver å si er følgende:
Hvordan vet man hva som skjer når døden inntreffer oss. Er det en mulighet for at mor er her på jorden sammen med oss, bare usynlig for vårt syn. Min lille nevø på nå snart 5 gjorde følgende for et års tid siden.
Det var snø og litt halvmørkt ute. Han sammen med sin mor og bror var ute og lekte i snøen. Plutselig stopper lille gutten opp og glor intenst på siden av sin mor. Helt normalt med en ro over seg sier han Hei farmor!(som er min mor). Hans mor ble jo livredd og tok med begge guttene inn. Hvorfor sa han det!? Er det bare hans innbildning eller ser de små mer enn oss eldre. Kanskje de vet noe ikke vi vet?
Av og til lurer jeg på om mor er her sammen med meg. Du vet er her å passer på meg. Jeg vet ikke jeg, men når jeg begynner tenke slik må jeg gjøre alt jeg kan for å få tankene over på noe helt annet. Det kan da ikke være sant, det må da bare være ønskedrømmer. Kan det virkelig stemme at mor og andre døde mennesker er her og passer på oss. At de lever videre med oss, bare uten å vise seg... Nei det kan ikke stemme, eller kan det?

Hvorfor skal jeg leve bare for din skyld

2005-01-26T14:35:00.000-08:00

Alt jeg gjør er i beste mening, selv om det ikke alltid blir slik. Jeg prøver, prøver og feiler. Jeg vil så gjerne få det til, men det er så vanskelig. Hva skal jeg tro, hva skal jeg føle, hva skal jeg si og hva skal jeg gjøre. Alt avhenger av dere, for den eneste grunnen til at ikke den siste tynne tråden som holder meg såvidt igjen ikke ryker er dere. For meg er dere enestående, for meg er dere spesielle, for meg er dere den beste venn noen kan ønske seg.

Av og til lurer jeg på hvorfor dere reagere slik dere gjør. Er det for å proppe meg full av dårlig samvittighet, eller fordi dere virkelig bryr dere. Hvordan skal jeg vite det virkelige svaret. Det er en mulighet at alt dere sier bare blir sagt fordi dere føler det er det dere er nødt å si. Hvordan skal jeg kunne stole på at alt er ekte. Ekte ord og ekte følelser. Hvordan skal jeg vite at jeg ikke en gang blir sittende alene og alle som sa nei er borte fra meg.

Venner kommer og venner går, men de beste består. Det er et flott ordtak, men er det sant? Jeg kjenner allerede følelsen av at gode venner kanskje en smule begynner å skli litt bort. De er fremdeles der, men ofte litt i det fjerne. Hva gjør jeg galt siden dette skjer. Hva er en venn? Hvordan vet jeg vi er venner?

Hvorfor kan jeg ikke gå min vei og ta mine valg. Klumpen stenger luften i mine luftkanaler før den sprenger og lar meg puste fritt videre. Tårene renner og jeg kjenner livet renne ut. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg leve kun for deg/dere?

Tenk om jeg hadde hatt vinger

2005-01-14T01:01:00.000-08:00

Tenk om jeg hadde hatt vinger og kunne fly over jorden.
Da kunne jeg rømt fra elendigheten når jeg ville.
Tenk å kunne fly som en fugl og nyte friheten.
Da kunne jeg sluppet og leve i et bur.
Tenk om jeg kunne velge mellom livet og evigheten.
Da kunne jeg selv bestemme når tiden min var kommet.
Tenk om jeg kunne velge helt selv når jeg ville dra.
Da hadde alle tanker kunnet si god kveld og hade bra.

Jeg vil ha vinger som en flott due har.
Jeg vil kunne fly hjem til evighetens paradis.
Jeg vil kunne gjøre det ingen andre gjør.
Jeg vil kunne nyte friheten ovenfra alle glør.
Jeg vil kunne selv bestemme når min tid er omme her.
Jeg vil selv ha kontroll over mine tanker.
Jeg vil ha vinger slik at jeg kan rømme min vei.
Jeg vil ha vinger og fly avsted i en stor fei,

Tenk, ja bare tenk på hvor godt alt ville vært.
Å fløyet over skyene ja da er livet skjønt.
Vinden som treffer ansiktet med myke silketak.
Ja da ville livet vært herlig og evigheten svak.

Et lite minne

2005-01-09T13:56:00.000-08:00

Dagene gikk og du strevde og stod på.
Alt som var viktig for seg var dem rundt deg.
Aldri har jeg opplevd og aldri vil jeg mer oppleve
den kjærligheten du gav meg.
I dine øyne var jeg verdifull. I dine øyne var jeg noe.
I mine øyne vil du alltid være den personen,
som alltid vil bety mest i mitt liv.
Uten deg ville jeg ikke vært noe.
Uten deg hadde dagene vært lange.
Uten deg ville livet vært slutt.
Selv om du nå i himmelen bor,
vil du allitd være min inderlig kjære mor.

Det som var,det som kommer og det som er...

2005-01-02T10:24:00.000-08:00

I en liggende seng du lå så fint å stille. Du klaget aldri og heller ikke noe smerte viste.
Du skjulte alt for oss, slik at vi aldri skulle gi opp håpet.
Men så lå du der i sengen og så på oss. Du ville si så mye, men klarte det ikke.
Du hadde brukt all din kraft på å bli frisk, men det gikk ikke.
Du var nå klar over at neste steg i ditt liv ville være døden.
Du var redd for døden og ville aldri snakke om den.
Det skremte deg å vite at døden er en del av livet.
Jeg sto ved din side og holdt deg i hånden, da en tåre trillet nedover ditt kinn.
En varme kom farende gjennom min kropp før alt ble stille.
Et mørke kom over oss der vi stod og vi viste nå at alt var slutt.
Et fantastisk liv var nå gått bort fra oss alle. Jeg stod ved din side og lot tårene falle på.
Du var ikke her lenger, men på vei til det neste.
Far tar også sorgen hardt og har vanskelig for å tilpasse seg.
Jeg vet innerst inne at han prøver, men feiler konstant.
Alt ville vært helt motsatt om du var her, men nei det er bare en drøm.
Jeg tar din bortgang veldig tungt. Du var alt for meg mor. Du var alltid der og gjorde alltid de rette tingene.
Du gav meg selvtillit og stolthet, noe som nå til de grader forsvinner.
I et mørke av sorg kommer også smerten. Smerten av dype sår i et minne om deg.
Den tiden som var vil alltid være den tiden som kommer.

Smerten

2004-12-26T15:27:00.000-08:00

Med folede hender spør jeg deg
om hvilke vei jeg bør velge.
Du er den eneste som vil forstå
hvor jeg egentlig vil gå.

Smerten som kommer
og smerten som går
er ikke den smerten
som du får.

Jeg vil ikke skuffe
og jeg vil ikke ødelegge.
Jeg vil aldri gjøre noe
som gjør andre vondt.

Smerten som kommer
og smerten som går
er ikke den smerten
som du får.

Så hvordan vet jeg at de vil forstå,
det valget jeg nå snart tar.
Vil de kunne tilgi, vil de kunne se,
at smerten aldri lot meg være i fred.

Christmas

2004-12-22T16:39:00.001-08:00

Christmas time is near
but you are still not here.

I`m not wishing for snow or presents.
This year I wish for us to be together.

I will to heaven come,
if you let me in to you new home.

No more christmas without you.
We will be together all the way true.

I love you like creazy
I hope you know.

I love you dear mama.
And to heaven whit you I will come.

Gratulerer med dagen

2004-12-15T13:44:00.000-08:00

Den 11. desember fylte du år. Jeg skriver nå en gratulasjon til deg, fordi jeg ikke maktet gjøre det den dagen. Det var en gledens dag, men også sorgens dag. Gleden over en bursdag, men sorgen over å ikke kunne feire den med deg. Jeg var oppe hos deg to ganger denne dag. En gang med en hjertekrans og to lys. Da var jeg der sammen med mormor,morfar og Jon Terje. Jeg måtte da senere på dagen opp en gang til for å komme til deg alene. Jeg måtte jo få sagt gratulere med dagen til deg ordentlig vet du.

Senere den dagen feiret Tobias, Tomas og jeg deg. Vi bakte kake, kjøpte is og lagde pizza. Tobias tok på musikk og sang for deg også. Når det så ble tid for sengen var det siste Tobias og Tomas sa til meg: Tante Eg savne farmor. (Tobias)
Eg og savne farmor. (Tomas)
Av at disse to små kunne si noe sånt satt meg helt ut og jeg ble målløs mens tårene presset på. Det eneste jeg kunne var å omfavne dem og fortelle at hun var utrolig glad i dem og savnet dem også.

Senere ble det mye sitting og tenking...Du er alltid i mine tanker, og der kan ingen ta deg bort fra. Du vil alltid være hos meg, i meg og rundt meg. Jeg vil aldri slippe taket om deg, for du er min og bare min.

Gratulerer med dagen kjære mor.
Håper du ble ordentlig feiret i himmelen.
Savner deg mammaen min og er utrolig glad i deg.
Vi skal snart være sammen igjen og da vil ingen av oss trenge feire bursdagen alene.

Nå når julen nærmer seg kjenner jeg smerten stige. Vil så gjerne ha deg her, holde rundt deg og gi deg en god varm klem...

Hva er meningen med julen?

2004-12-06T13:32:00.000-08:00

Dagene går og desember måned er godt i gang. Når jeg tenker på at det er knapt to uker igjen av skolen og rundt tre uker til julaften får jeg heteslag. Det er så mye å gjøre på så liten tid. Jeg har skolen og to prøver som kommer opp nå neste uke. Uten om det har jeg utallige julegaver som må kjøpes. Jeg må både kjøpe mine gaver og gaver fra familien til resten av familien. Jeg må også ta julereingjøringen, vil jo ha det slik som mor hadde hatt det. Men en ting er at hun hadde nå vært godt i gang med alt, det er bare jeg som ikke klarer henge med i tiden. Selvsagt kunne jeg fordelt oppgavene med resten av familien, men to gutter til å handle og vaske, nei jeg tror ikke det. Da er det best og gjøre det selv slik at det kan bli mest mulig likt slik det pleide være.

Julen skal være en gledens tid, men for oss har det gått over til å bli mer og mer stress. Julen er en tid hvor du skal være sammen med dem du er glad i og ha en koselig stund sammen. Det vil jeg også gjøre. I fjor var den verste julen i mitt liv, og jeg vil ikke ha en til slik jul. Jeg vil være sammen med dem som betyr mye for meg. Selv om hele familien min betyr alt for meg vil jeg også være sammen med mor. Hadde det vært opp til meg ville jeg vært hos mor denne julen. Jeg vil sitte på kirkegården og mimre over alt det gode vi to har opplevd sammen. Men jeg tror ikke jeg for låv til det nei:( Julen er en høytid som jeg husker som noe kjekt, nå er det bare en svart dag full av sorg og lengsel.

Hvorfor er vi alle så gira og ivrige etter å få så mange gaver. Jeg elsker å få gaver det har alltid vært kjekt. Men når jeg tenker etter ville jeg heller gitt bort alle mine gaver til mennesker som trenger en oppmuntring og som ikke har det så godt som oss. Julen handler ikke bare om å få men i hovedsak handler den om å gi.

Hvorfor feirer vi egentlig jul den 24 desember. Det sises at det er til ære for jesus bursdag, men hvorfor skal vi ha gaver på han burdag?`En ting til som sies er at det faktisk ikke var denne dagen Jesus ble født. Han ble nemelig født tidligere enn som så. Hvor for feirer vi da jul 24 desember noe som ikke er den ekte bursdagen, eller???
Hvorfor har vi dratt inn en nisse i en bursdag? Hva har nissen med Jesus og han fødsel og gjøre. Det er koslig med nisse og jeg vet ikke hva det hadde vært hvis ikke, men hallo jeg kan fordiom ikke forstå...

Julen skal jo være en fin ting og jeg vil bare alle som leser dette tenke over at: Julen dreier seg ikke om å få men om å gi....

Go Jul

Skal jeg bare stå å se på....

2004-11-08T13:57:00.000-08:00

Jeg tar meg en tur ut i gaten for å shoppe. På denne lille turen møter jeg mange triste ansikter og mange redde mennesker. Jeg går ned mot ruten der hvor alkoholikerne og narkomanene samler seg. Nå nermer det seg vinter og det blir stadig kaldere, skal disse stakkers menneskene bare sitte der ute i denne kulden. Skal vi som har et hus, vi som har klær og vi som har penger bare stå å være vitner til dette. Når disse menneskene legger seg om kvelden vet de lite om de lever neste dag. Burde vi ikke alle gjort noe for å hjelpe dem som ikke har det så godt. Jeg mener ikke bare dem som bruker stoff, men også de barna som sliter og alle familiene som rakner, burde vi ikke være der for hverandre? Jeg vil ikke stå å være vitne på alt som skjer, jeg vil gjøre noe for å hjelpe...

Marita i klassen min og jeg har bestemt oss for å prøve utføre en god gjerning. Hvorfor spør du.. Jo det skal jeg si deg. Ved å gjøre noe for andre vil du få en kjempe god følelse etterpå. Du vil legge deg om kvelden og vite at du gjør noe som er med på å hjelpe flere liv og som er med på å gjøre samfunnet til en bedre plass.

Vi har nå bestemt oss for å hjelpe dem som har falt utenfor samfunnet i Sandnes. Vi skal starte en kafe som har åpent annen hver helg om kvelden/natten. Her skal det være annledning for narkomane og alkoholikere til å komme for å få seg en varm matbit og noe å drikke. De kan også komme her for å få varmen i kroppen før de må ut og fryse seg gjennom nok en natt.

Det er mye som skal til før dette går i orden, men vi gjør alt vi kan får å få det til. I morgen skal vi ringe og høre om vi kan få låne et lokal i Sandnes som tidligere ble brukt til samme ting. Vi skal også søke solofonde og dnb og pengestøtte.... Vi gjør alt vi kan for å klare dette. Dette er det som er målet vårt i livet akkurat nå. Det å kunne hjelpe andre hjelper også oss. Den gode følelsen er ubeskrivelig. Vi skal gjøre alt som står i vår makt for å få dette gjennomført...

Husk: Det er ikke alltid du trenger gjøre store ting for å gjøre en forskjell i denne verden. De små ting er ofte de største:)

Hva er det vi ønsker med denne verden

2004-11-04T07:12:00.000-08:00

Er det å se mennesker sulte noe vi liker? Er det å se mennesker bli såret noe vi liker? Er det å få sjansen til å drepe noe vi ønsker? Hva er det vi mennesker egentlig vil?
Her sitter det en mann på andre siden av denne jord og gjør alt han kan for å lage mer elendighet i denne lille, men alikevell så store verden. Å drepe mennesker slik at han kan få tildelt alle de godene han vil ha er helt greit. Ingen trenger å vite sannheten, det er bare å komme med den beste unnskyldningen av alle: Jeg går inn i Irak for å bekjempe terror...Emmm bekjempe terror, hallo denne syke mannen lager jo mer terror enn det noen gang har vært laget. Hvorfor er en del amerikanere så korket i hodet å stemmer Bush frem til enda fire år som president.Her får de anlednignen på et sølvfat til å gjøre noe riktig, men nei da ikke en gang da skjer det. Denne mannen har sikkert drept mer enn Bin laden og Saddam til sammen. Han skulle sammen med disse to sittet i et fengsel og råtnett.

Se på oss nordmenn også.Ikke alle men en del av oss rår oss i luksus sammenlignet med visse andre. Tenker vi på at det faktisk finnes andre normenn som er fattige og ikke har råd til et sted å bo.Noen alenemødre må gå til frelsesarmeen på julaften for å få en liten gave de kan gi til deres barn.Tenker vi over dette noen gang? På gatene i Norge samler det seg mange mennesker om nettene, de er hjemløse og har havnet utenfor samfunnet.Burde ikke vi som står å ser på gjøre noe med dette.

Se på alle de i andre land som ikke har muligheten til å vokse opp.De har verken muligheten til å utvikle seg som barn eller få jobb som voksne.Burde ikke vi gjøre litt mere for å hjelpe dem?

Hvis vi bare kunne gitt litt av oss selv.Hvis hele verden ga en krone hver til et fond som skulle hjelpe fattige så hadde det vært en kjempe presentasjon.Da hadde alle vært med å bidra bare litt med å gjøre verden til en bedre plass å vokse opp.Da hadde vi alle vært et steg nærmere fred...Å er det ikke det vi vil ha?

Jeg vil gjøre noe for andre, meg selv bryr jeg meg ikke om.Bare jeg får anledningen til å utføre noe for å hjelpe andre vil mitt liv bli verdifullt å leve. Jeg håper min fremtid vil gå ut på å utføre gode gjerninger for andre.Det å gjøre andre glad gjør også meg glad.Jeg vil se flere smil hos dem som ikke har det så godt.Jeg vil se flere bli friske fra deres sykdommer og jeg vil se flere overleve som barn.Jeg vil gjøre noe for andre, det er det jeg vil....

I dag er det et år siden du måtte gi opp en hederlig kamp mot kreften..

2004-10-22T08:37:00.000-07:00

Alt har gått så sinnsykt fort. Allerede et år er forbi, i dag den 22. oktober. Tankene flakser rundt slik de nå har gjort den siste uken. Hva gjorde jeg i dag for et år siden, hva gjorde jeg akkurat nå for et år siden er den type spørsmål jeg stadig stiller meg selv. Akkurat nå for et år siden, klokken 17.40 satt jeg ved mors side på sykehuset og holdt henne i handen. Hun var varm og god som solens stråler om sommeren. Hun var gulere enn normalt, fordi kreften stadig spiste seg oppover hennes indre organ, leveren. Leveren er selve rensemaskinen i kroppen vår, uten den i tipp topp stand blir kroppen forurenset og du klarer ikke eksistere. Det var vondt å se mor bli mer og mer oppspist av denne stygge sykdommen. Hvorfor henne??? Er det rettferdig?? Slik som jeg husker det gjorde hun ikke noe galt, hvis en person skulle måtte bøte med live burde det vært meg. Jeg har ikke alltid vært den perfekte datter, jeg har ikke alltid gjort alt rett og jeg har levd minst. Mor var den perfekte mor, hun var den som holdt alt sammen og hun var den som stadig hadde rett. Dette er ikke rettferdig. Det skulle vært meg, meg ja meg, ikke mor.

Dagen i dag har jeg gjort følgene. Jeg bestemte meg for å gå på skolen som vanlig. Hele tiden jeg var der kjente jeg angsten ta tak i meg og ble stadig tristere og tristere. Til slutt kjente jeg at det ikke var lenge før alt ville bli vått, så jeg bestemte meg for å gå. Tre timer før slutt gikk jeg fra skolen. Jeg tok turen bort til kvadrat for å kjøpe noe fint til mor. Turen bort var lang, ikke lang å gå men lang i tanker. Bilder kom frem i hode av da mor og jeg var sammen der på sykehuset. Jeg begynte oppleve tingene på ny og alt ble bare helt ultratrist. Det var akkurat som i natt da jeg bråvåknet av å høre den intense pustingen til mor.. Selvsagt var det bare et minne men jeg hørte tydelig pustingen, høyere og høyere og mer intenst etter som minuttene gikk.

Jeg kjøpte en rød bamse som det stod mamma på til henne. Jeg kjøpte også en glasskål som den skulle sitte inni, slik at den alltid vil være tørr. Jeg valgte kjøpe en bamse til henne fordi at når jeg fikk vite mor hadde kreft var jeg på fotballturnering i Aberdeen.På denne turen kjøpte jeg en bamse til henne hvor det står star mum på. Denne bamsen vil jeg alltid ta vare på, men jeg vil også hun skal ha en bamse som er personlig fra meg. Jeg vil hun skal vite hvor glad jeg er i henne og hvor mye jeg setter pris på henne....

Hos mor hadde det vært andre også. Det var masse blomster i alle slag. Det var annerledes å være der i dag. Det var en merkelig atmosfære over oss, over mor og meg. Jeg kjente vinden blåse i håret, mens jeg lukket øynene og følte et lite sekund at det var mor som strøk meg over kinnet med hennes gode myke hand.
I dag er det et år siden jeg så mor i live. Et år siden jeg var vitne til hennes siste pustedrag. Dette er en dag jeg aldri i mitt liv kan klare å glemme. Alt for mye skjedde denne dagen.Dette var for et år siden en laaang dag, men allikevel så utrolig kort. Alt skjedde så fort, når det først skjedde.

Kjære mor...
Jeg savner deg så mye mer en du aner. I dag er det et år siden vi sist kommuniserte sammen gjennom tårer. Vi holdt hverandre i hendene hele dagen. Vi ville ikke gi slipp på hverandre, du og jeg var som ett i noen timer. Jeg ville så gjerne overta din smerte og din plass. Jeg skulle vært den av oss som skulle gå i døden, ikke du.... Hvordan kan jeg noen gang tilgi meg selv for å la deg gå. Du var jo den som gav meg styrke og vilje, mot og kraft til å mestre mine hindringer. Du var den som gav meg kjærlighet og sa meg alltid noen gode ord. Hvordan kan det ha seg at du nå er borte.Mor jeg håper så inderlig du vet hvor glad jeg er i deg og hvor mye du betyr for meg.
Hvor er du nå? Kan du se meg eller høre meg`? Jeg er her nede på jorden og venter på deg. Jeg drømmer hver natt om en evighet sammen med deg. Jeg vil så gjerne se deg og gi deg en klem. Jeg vil så gjerne være sammen med deg igjen. Håper du har det bra og at alt det vonde er gått bort.Husk jeg er her uansett hva det er. Du kan alltid komme til meg og jeg vil alltid stille opp for deg. Når jeg tenker etter er det ikke de store tingene jeg savner. Det jeg savner er dine gode betrygende ord, din kjærlighet, å høre deg si du er glad i meg, gi deg en klem og få låv å si til deg at jeg er så utrolig glad i deg.
Savner deg mor, mer en du aner.
Hver dag står jeg i vinduet og venter på deg komme kjørende hjem. Hver dag blir jeg like skuffet over å se at du ikke kommer. Alt er så stille nå. En fæl stillhet rår over huset. Jeg er glad i deg og jeg savner deg.
Klem fra din datter som er så stolt over din styrke Linn.

Barneføtter

2004-10-16T14:45:00.000-07:00

Små barneføtter går bortover sanden, mens dens brune øyne skinner.
Bløte små øyner som egg viser til din indre smerte.
Sterkt du blir revet med og sorgen deg binder.
Dagene går, ja månedene og år, men sorgen og lengselen forblir.
Alt står stille, helt urørt.
Så en dag blir alt forandret, og du ut i verden drar.
Små barneføtter deg nå bringer livetsbrød i alle slag.

Å miste en jeg er glad i...Sann historie

2004-10-16T13:47:00.001-07:00

Klokka slo 15.00 og skoledagen var endelig over. Med forte skritt spasertes det ut av klasserommet, alle med et smil om munnen. Latteren hørtes lang vei og det var ingen sure miner. Ute blåste vinden og høsten hadde virkelig nådd oss nå. Dette var en vindig høstdag oktober måned i 2003, nermere bestemt tirsdag 21 oktober. Denne dagen så begynte så bra skulle vise seg å bli en minnerik dag, en dag som har satt sine evige spor.

Åpnet døren til Mor Åses vei 5 og kunne kjenne en kald vind streife nedover ryggen. Jeg gikk med forte skritt opp for å se til mor, men hun var ikke der. Jeg så i stuen, tv- rommet og på kjøkkenet, men nei ingen mor å finne. Jeg åpnet stille og forsiktig døren inn til soverommet. Blikket stoppet opp på en kvinne som lå i sengen til mor. Første tankene som kom var hva i all verden er det som skjer. Jeg kunne ikke forstå noe som helst. Hva var skjedd? Hvorfor hadde ikke mor stått opp i dag? Jeg gikk bort til henne og satte meg ned på sengekanten, tok min venstre hånd og strøk over hennes høyre kinn. Hun var god og varm der hun lå. Drikkeflasken stod på nattbordet urørt og leppene hennes var nå helt sprukket. Om vi smørte lepsyl på hjalp ingenting. Jeg spurte henne om hun ikke hadde tenkt å stå opp, men fikk bare et halveis snart tilbake, før hun vendte på hodet. Hun var tydelig i smerte, en smerte ingen kunne forhindre. Vi ble enige om å ringe etter en sykebil, grunnen til at mor var blitt så slapp var nok av den enkle grunn at hun manglet næring. Ved å komme inn på sykehuset kunne hun bli koblet en pose som førte maten rett inn i henne. Jeg kunne ikke hindre at reddselen kom snikende frem nå. Hun så helt hjelpeløs ut der hun lå, men hun sa aldri et klagende ord. Jeg pakket sammen noen toalettsaker og klær som hun kunne ha med seg til sykehuset. Det er jo vanlig å ha med seg litt egne ting når du legges inn så jeg gjorde som jeg tenkte var best.

Da vi fortalte mor at sykebilen var kommet, reagerte hun med å sette seg opp i sengen og si nei. Hun ville ikke på sykehuset, hun ville være hjemme. Jeg fikk helt vondt av å se på henne. Hun var redd, men prøvde å skjule det for oss. Hun hadde vondt men ville ikke vise sin smerte. Hun var så tapper der hun prøvde å reise seg fra sengen, men hun hadde ikke mere kraft igjen i kroppen. Hun ble sittende på sengekanten og jeg satte meg ved siden av henne. Jeg sa klart i fra om at jeg ville følge med mor i sykebilen inn til sykehuset, noe jeg gjorde.

Jeg hørte mor snakke med legene. Hun fortalte at far lagde gyngekuer osv. Jeg ble så glad over å høre henne snakke, da viste jeg at ingenting var farlig, men at hun kun trengte noen forsyninger. Jeg prøvde så godt jeg kunne å svare på spørsmålene som ble stilt til meg, men alt var ikke like enkelt. Han ene mannen sa at sykehuset skulle gjøre alt de måtte og at det sikkert bare var mangel på mat som var problemet. Jeg tok til takke med den tanken og ante ingen ting om den brutale sannhet.

På sykehuset ble jeg med mor inn i undersøkelsesrommet og gjennom hele prosessen var vi alle der ved hennes side. Hun snakket litt og viste tydelig preg av engstelse.
Det som forbauset meg var at hun hele tiden skulle prøve være så sterk. Kanskje viste hun det eller kanskje hun følte det, hvem vet. Hun ble etter hvert tatt med opp til kreftavdelignen der hun ble tildelt et rom. Vi ble sittende inne der med henne helt til en dame i hvitt kom og hentet oss. Hun ville at familien skulle samles i et rom rett nedi gangen. Vi gikk sakte nedover, mens en venninne av mor ble igjen med henne. Det var vondt å gå fra henne der, men vi sa vi kom snart tilbake og at vi var glade i henne.

Så satt vi der ingen tørde si stort. Resultatene var ferdige på de fleste testene og det var ingen tvil. Jeg forstod ikke hva de snakket om, de måtte være helt på tur alle sammen.
-Jeg er så lei for det. Jeg vet ikke hva jeg skal si, men det ser ganske dårlig ut.
Dårlig ut, hva ville det si? Damen i hvitt forklarte videre at det ikke var mere de kunne gjøre og at mor ikke kom til å overleve. Kreften hadde nok spred seg nok så fort de siste dagene, for leveren begynte nå for fult å svikte. Hallo, hva med en transplantasjon??? Nei da hun ville være for svak for det, og siden hun allerede hadde kreft i bukspyttkjertelen også ville ikke en ny lever hjelpe. Det kunn ikke være sant, det måtte ha oppstått en feil her en plass. Jeg kunne ikke miste mor nå, ikke nå det var ikke mulig. Jeg hadde jo alltid sagt at jeg ville dø før mor, det var noe jeg var bestemt på. Jeg hadde jo sagt tusen ganger at jeg aldri ville oppleve miste henne, noe måtte være galt. Det eneste jeg klarte få frem av ord da var, - Dør mor tar jeg mitt eget liv.
Jeg tror dette skremte denne stakkars hvitkledde damen, hun fikk uansett et skrekkslagent uttrykk i ansiktet. Hvorfor gjorde hun det, jeg var jo seriøs og mente det. Jeg ville ikke fortsette å leve uten mor, det ville bare ikke være rett.

Inn til mor igjen alene nå. Jeg tok hennes hånd og strøk henne over kinnet og sa om og om igjen husk alltid at jeg er glad i deg, alt vil nok snart bli bra. Dette sa jeg om og om igjen helt til mor selv sa jeg vet det Linn, ikke si det mer. Der og da kjente jeg tårene presse på, men jeg måtte være sterk for mor sin skyld. Jeg ble stillende igjen å se på mor ligge der. Hun hadde nå fått smertestillende slik at hun ikke skulle ha det så vondt. Hele tiden kom det nye folk inn til sykehuset for å være med mor. Til slutt var hele familien der. Vi var redde for hva mor ville føle nå og om hun ville forstå, men vi bestemte oss for å ikke si noe av det til henne. Vi snakket til henne som om alt skulle være bra. Vi hilste fra folk, fortalte om gamle minner og sa at alt ville nok gå bra. En ting som ble sagt hele tiden med små mellomrom var at vi var glad i henne.
Dagen etterpå var alt blitt helt anerledes. Hun snakket ikke lengre fordi det krevde for mye anstrengelse. Hun klarte ikke bevege en muskel, hun var for slapp. Rommet var preget av pusting, stressende pusting. Hun lå der nå stresset med å holde øynene åpne og med å klare puste. Jeg satt ved hennes side hele dagen, uten å forlate henne. Tørde ikke en gang gå på do i tilfelle noe skulle hende. Jeg holdt henne i hennes venstre hand hele tiden. Jeg slapp den en gang da jeg skulle ta av meg jakken og da reagerte alle på at mor lot handen sin skli bortover mot min hand. Jeg forklarte henne at jeg bare skulle ta av meg jakken og hun lot nå handen bli liggende å vente. Det var da jeg forstod at hun hørte og så oss. Hun viste vi var der og hun var nok redd for at vi skulle forlate henne. Jeg strøk henne forsiktig over hode akkurat som jeg ville gjort med et lite barn for å vise hvor mye hun betyr for meg. Jeg vannet hennes munn med en sprayboks, slik at hun ikke skulle tørke helt ut og jeg tørket bort hennes tårer når hun gråt.

Jeg klarte ikke lengre holde alt tilbake og satt hele dagen ved hennes side og gråt. Jeg nektet være med på et nytt møte familien skulle ha på sykehuset. På dette møtet skulle både lege, sykepleiere og prest være til stede. De skulle forklare hva som skjedde nå og hva som kom til å skje. Legen prøvde overtale meg til å bli med fordi hun mente jeg ville ha godt av det, men jeg nektet. Kunne de ikke forstå at jeg ville være med mor. Når møtet deres var ferdig, kom en dame inn til meg og mor. Hun bad de andre være igjen ute mens hun ville snakke med meg. Jeg sa ikke stort orket ikke. Hun sa sitt og forklarte hva som var galt og hva som ville skje. Jeg husker lite fra den samtalen, det var ikke det jeg fokuserte på. I mitt fokus var den mest verdifulle og snilleste personen i mitt liv. Så ble klokken halv 8 og ting begynte skje. Pustingen gikk senere og senere og den ble mer og mer anstrengene. Vi stod nå alle rundt og gråt og snakket. Noe som har satt dype spor er når jeg sa til mor hvor glad jeg var i henne kom det tårer i hennes øyner. Da viste jeg at hun hørte meg og at hun med dem sa tilbake at hun var glad i meg.

Vi stod nå der og ropte om en annen pust, pust ikke gi opp alt vil ordne seg. Det var forsent, plutselig helt uten forvarsel sa det stopp. Nå lå hun bare der helt stille. Alt ble stille, og det eneste som brøt med stillheten var alle de tusen tårer som traff det harde gulvet med et brak. Det kunne ikke være sant, det kunne ikke det. Jeg forstod ingenting, alt ble bare helt svart. Vi ble ført ut og skulle egentlig gå hjem, men jeg nektet. Jeg insisterte på å se mor en gang til. Det var i orden og vi ble sittende å vente på at sykepleierne skulle ordne henne.

I rommet vi satt i var gråten høylytt. Telefonene ringte og den fæle nyheten sprede seg raskt. Jeg trodde jeg skulle gå av stokken, alt gikk i surr. Gråten hadde satt seg fast i meg og den ville ikke slippe taket. Hørte de andre sitte der og snakke om hvor uforståelig dette var og hvor anerledes alt ville bli. Jeg hørte de snakke om hvor verdi begravelse hun skulle få og hvor spesiell gravstein hun skulle få tildelt. Hun var spesiell og skulle derfor bli hedret for det. Alt det gode hun hadde gjort i livet skulle nå bli belønnet.

Inn i rommet kom vi og der lå hun på en silkepute. Et lys var tent på hennes nattbord. Jeg fikk totalt sjokk, dette lignet ikke på min mor som jeg hadde holdt i handen for en halvtime siden. Jeg tok forsiktig på henne og kunne kjenne hennes kroppsvarme ennå være tilstede. Det var et fælt syn som jeg aldri vil bli kvitt. Tankene kom og de ble mange. Hvorfor gjorde jeg ikke noe mer? Hvorfor hadde jeg ikke prøvd hardere å hjelpe finne en mirakelkur? Hvorfor hadde jeg ikke brukt min tid anerledes og hvorfor hadde jeg ikke sagt alle de tingene jeg ville til henne? Men det som satte seg hardest i hodet mitt var skyldfølelsen, skyldfølelsen for at hun måtte dø. Det er en skyldfølelse som aldri har sluppet taket.

Dagen derpå reiset vi til sykehuset på nytt for å se mor i kapellet der. I det vi åpnet døren og gikk inn kom kulden sildrende nedover ryggen på meg og tårene kom luskende frem. Jeg gikk bort til henne. Hun lå i en hvit kiste midt på gulvet oppå et slags bord. Ved siden av henne var det tent mange lys og inntil veggen var det stoler. Dette var andre gang jeg så en død person. 11 måneder tidligere hadde bestefar død og jeg var da å så han på sykehuset i Egersund. Den gang hadde mor vært helt frisk og støttet opp bestefar gjennom hele prosessen. Hun selv var bare syk tre måneder før hun måtte gi opp de tapre kampen. Hun gjorde alt for å overleve, men til dessverre ingen nytte. Hun gikk på cellegift, tok alternativ behandling som en drikk som het Nomi og sprøyter ved navnet misteltein. Mor hatet alltid sprøyter og var livredde for dem, men hun offtet også dette i et tappert forsøk på å vinne.

Jeg var igjen etterpå alene med mor. Jeg la handen min på hennes men jeg gråt og snakket om en annen. Jeg fortalte igjen hvor glad jeg var i henne, mens jeg også unnskyldte meg for alt det feil jeg hadde gjort i mitt liv. Jeg husker ikke så mye av det jeg sa, men bildene er klistret som plaster i mitt hode. Jeg bøyet meg ned for å gi mor en siste klem og kyss på kinnet. Hun var nå blitt kald, men ikke av den kulden vi er vant til. Hun var blitt anerledes kald og det var som å ta i en istapp. Jeg var lenge med mor og sa mange ganger, se hun puster, se hun puste. Til svar fikk jeg bare nei Linn det er nok bare ønsketanker.

30 oktober, dagen hvor begravelsen skulle ta sted kom. Det hadde vært noen hektiske dager med mye gråt, angst og reddsel. Huset vårt så nå ut som et gartneri, det var helt ekstremt. Før begravelsen gikk jeg og Johan opp til kirken for å ta et siste farvell med vår kjære mor. Kisten var åpen slik at det var bare å gå inn. Igjen var hun blitt litt anerledes. Hun var mye, mye kaldere nå. Hun så mer stiv ut, men det fordi når blodsirkulasjonen stopper stivner du ut. Øynene så ut til å ha begynt synke tilbake og alt var så ikke normalt. Jeg strøk henne igjen over hodet slik hun skulle føle hvor mye hun betyr for meg. Jeg ville vise jeg var der og at ejg brydde/bryr meg om henne. Jeg ble stående og se på henne mens tårene trillet nok en gang. Hun var helt fantastisk. Hun var så utrolig søt der hun lå, lignet på et lite barn gjorde hun. Det var ikke lengre mor jeg så på, det var en forlatt kropp. Mor hadde nå forlatt kroppen og gått videre til det som skjer etter livet. Jeg ble stående der og ta et siste farvell alene.

Under begravelsen var det utrolig mange som hadde tatt turen til kirken for et siste farvell. Over 400 mennesker møtte opp og kirken var nesten fullsatt. Begravelsesgudstjenesten var preget av høylytt gråt og snuffsing, Jeg satt på rad nummer 1 på høyre side på sete nummer 4. Hele tiden var blikket festet på kisten som var ved min venstre side. Blomster var det over hele kirken og det var ikke lite heller. Presten leste opp et brev jeg hadde skrevet til mor. Han fortalte det var fra meg noe som betydde utrolig mye. Jeg håper mor var blant oss en plass der og hørte mine ord.

Selve gravferden tok slutt ved Soma kirkegård. Omtrent alle ble med ned dit. Det var da jeg for første gang så hvor mange folk det var tilstede. Etter gravferden orket jeg ikke mer av den kondolansen slik at jeg ble stående en stund alene å tippe ned på kista som nå var når bunnen nede i dypet. Etter hvert ble jeg hentet og tatt med litt lengre bak, der jeg igjen måtte stå å høre folk komme å kondolere. Det var forferdelig, det var som å bli pint.

Nå er gresset kommet over jorden og en nydelig gravstein er på plass. Far har designet den selv slik at det finnes ingen lik denne. Som sagt skulle hun få en spesiell gravstein som skulle være ganske så personlig. Gravsteinen er en dagbok som er lukket. Det er gravert inn mange hundre sider i boka og det tok hele to uker å bare gravere inn sidene. Frempå steinen står det skrevet følgende.
Din dagbok er lukket for siste gang.
Ditt siste ord er skrevet.
Da sykdommen plutselig rammet deg
og du ble fra oss revet.

Mor døde bare 39 år gammel. Hun var en dame som det stod respekt av. Blir jeg noen gang halvparten så god som henne vil jeg være takknemelig. Jeg ser nå frem til og gleder meg til vi snart skal ses igjen. Hun betyr så utrolig mye for meg og har satt sine sterke spor. Det går ikke en dag uten at tårene kommer og tankene om hva som skjedde kommer ramlende inn. Det er nå snart gått et år siden hun dessverre døde, og en ting er sikkert. Savnet blir større og større og alt blir bare verre og verre for hver dag. Alt fikk en brå og tragisk slutt. Hvorfor gjorde jeg ikke mer?

Savner deg mor:=)

Dagen i dag

2004-10-15T09:15:00.000-07:00

Har vært på skolen helt til 16.00 på en fredag. Var igjen når skolen sluttet med Lina for å redigere filmen vår. Tror den kan bli litt grei når den er ferdig.
Ellers skal jeg nå tusle meg en tur bort til Christine. Skal være med henne å sitte barnevakt, noe som sikker blir skoy siden jeg elsker barn:)
Men når jeg satt her å tenkte kom jeg på noe jeg vil skrive. Jeg vil få ut noen tanker og følelser. Har ikke tid til å skrive det nå, men tipper når jeg kommer hjem at det blir skriving på meg lenge utover de mørke nattetiemene. En ting er sikkert det er alt verd det. Hva skulle vi gjort uten skrivingen.... Så det neste jeg skal skrive om er en del følelser jeg har inni meg, en del gjemte følelser som savn, lengsel og leting...
Ha en fabelaktig kveld alle sammen:)

Røde tårer

2004-10-14T13:40:00.000-07:00

Stille i et hjørnet helt forlatt sitten en liten forglemt skatt. Hun eier ingen klare tårer mer, alle er forsvunnet ut i universet. Helt alene sitter hun der med bøyd hode. Hun gråter fremdeles store lyse tårer, men de er ikke klare lengre. Hun er redd, redd for dagen, redd for livet og redd for hva andre vil si. Hvorfor er hun så anerledes? Hvorfor er hun bestandig så lei? Hun sitter der i hjørnet uten å lage en eneste lyd.

Hun gråter mer og mer. Hun vil ikke mer, er lei av livet. Hun har mange venner, men føler selv de bare er med henne fordi de føler presset at de må. Hun blir snakket om som en positiv og livsglad jente, men nei hun er alt annet enn det. Hun føler seg venneløs og sier stadig til seg selv. Den som ikke eier venner finner en fiende i seg selv. Det er noe hun har gjordt. Hun hater seg selv så mye at hun påfører seg smerte. Hun er lei, skikkelig lei. Hun er langt nede på bunnen og klarer ikke hente seg opp igjen.

Hun tar på musikk, trist musikk som handler om liv, død og elendighet. Hun psyker seg enda mer ned. Hun skruer opp volumet slik at ingen skal høre hennes skrik av smerte. Hun hyler, hyler høyt. Hun sitter på kne og ser opp i taket, mens tårene renner nedover hennes silkemyke kinn. Hvis noen hadde sett henne nå ville de fått sjokk. Ingen vet denne mørke hemmeligheten om henne. Ingen vet hvor mye hun lider og sliter. Hun ser opp i taket og roper om rettferdighet. Hun roper til døden som ikke vil komme til henne.

Hun står nå og slår hodet mot veggen. Hardere og hardere blir slagene hun påfører seg selv. Hun gråter høyt, men ingen hører henne gjennom den spillende musikken. Hun sklir ned på gulvet og legger hendene foran ansiktet og hulker. Hun spør seg selv hva hun har gjort galt her i livet siden hun skal fortjene en slik hverdag som dette. Hun tar bort hendene og er stille noen sekunder. Hun ser bort på nattbodet.

Så sier hun til seg selv veldig lavt. De som ikke eier stemme taler med kniven. Hun kryper nå bort til nattborde og strekker seg etter den glinsette tingen. Hun lar fingeren renne sakte over bladet. En bloddråpe kommer til syne. Hun sier forsiktig til seg selv mens hun nå lar bladet renne over venstre arm. De som ikke eier glede for det gjennom skade. Hun sitter nå med ryggen inntil sengen mens røde tårer kommer til syne. Flere og flere kommer sakte frem. Hun ser ikke ned, men rett inn i veggen. Hun gråter fremdels men nå er det gode tårer. Hun sier videre til seg selv. De som ikke eier kontroll finner det i sin egen smerte..

Hun tar frem en boks fylt av hvite små korn. Hun drysser det over armen. Det svir, men det er godt. Hun puster lettet ut før hun sier til seg selv igjen.
De som ikke eier klare tårer gråter røde. De som ikke eier livet tar det.

Mamma

2004-10-14T13:11:00.000-07:00

Med store trillrunde øyne, spør min bror:

-Hvorfor mister mamma hår?

-Eeeeh... jo, det har seg slik at mamma er gammel, og ja, gamle folk mister hår.

Han vet ikke at mamma egentlig er altfor ung...

-Men hvorfor er hun så trøtt da?

-Hun, ehm... arbeider så mye...og så sitter hun veldig mye foran dataen.

Han vet ikke at mamma egentlig ikke jobber, at den eneste grunnen hun bruker dataen, er fordi hun skal sjekke siste nytt rundt epidemier...

-Hvorfor spiser ikke mamma noe?

-Mamma... du skjønner det at, hmmm...hun spiste før hun kom hjem.

Han vet ikke at mamma er kvalm, at hun ikke klarer å holde på noe disse dagene...

-Hvorfor er ikke mamma her?

-Joooo... ehhh, hun er på forretningsreise, og vi forventer henne ikke hjem før på lenge...

Det han ikke vet er at mamma er på flyet, på forretningsreise til himmelen...

Dyrene og kanibalene

2004-10-13T11:27:00.000-07:00

Vi mennesker spiser dyr nesten daglig. Til middag stasjer vi ofte opp med de lekreste kjøttretter. Er du ute på shopping og blir litt halvsulten er det lett og bare slenge i seg en pølse. Men hva er det egentlig vi spiser? Jo vi spiser noe som har vært et liv, men som har måtte vike for døden pga oss mennesker skal bli mette. Enkelte mennesker har gått over til å bli vegetarianere, fordi de ikke klarer tanken på å spise disse stakkers dyrene. Det blir hele tiden sagt at dyrene har kommet til jorden slik at vi mennesker skal overleve. Det er naturlig at de skal dø for oss. Er dette virkelig sant? Slik jeg har forstått var dyr lenge før oss mennesker her nede på jorda, burde ikke vi da ta litt hensyn. Det var faktisk vi mennesker som kom etter og innvaderte dyrenes teratorium. Når skal vi mennesker for en gang skyld begynne å tenke på andre enn oss selv?

Hva med kanibaler da de spiser jo mennesker. Mennesker er jo et liv, men det er dyrene også. Skal vi få spise dyr, er det ikke bare da logisk at kanibaler skal få spise andre mennesker? Egentlig ikke kanskje.... Jeg sier ikke jeg er enig i alt jeg selv skriver her, dette er bare tanker som ploppet opp i hodet mitt, og når tankene kommer må jeg bare prøve å skrive for å klare forstå. Det er forbudt å spise andre mennesker, du kan bli dømt eller du blir dømt for mord da. I Tyskland var det jo en mann som gjorde dette. Han satte ut annonse i en avis, der han spurte om det var noen som ville bli spist av en kanibal. Han fikk svar og spiste sitt bytte. Er det rett at han skal bli dømt? Han sa jo hva han ville før han gjorde det. Han lot jo sitt bytte få et eget valg, og denne personen valgte jo å ville dø. Da er jo ikke denne kanibalen en morder, han var bare litt sulten.

Hvis du hadde vært i et fly med 100 andre personer. Fly fikk etter hvert problemer og krasjet i fjellet. Du ble nå værende på fjelle i kald snø og mye vind sammen med de andre overlevende. Dere hadde alle et håp om å bli reddet og bestemte dere for å gjøre alt for å overleve. Dere levde en stund på snø, men dette gir ikke næring så alt for mange dager. Rundt 20 personer omkom i ulykken. De tok dere ut av flyet og la i snøen. Etter hvert skjønte du at den eneste muligheten du hadde for å overleve var å spise dine døde medmennesker. Hadde du da gjort det????
Mange ville nok sagt nei nå, det samme ville jeg. Jeg personlig kunne aldri tenket meg å spist et annet menneske. Men tenk hadde du vært i den situasjonen ville nok tankene dine vært helt annerledes. Jeg vet ikke jeg, det var bare en tanke. Det har skjedd ser du, det har virkelig skjedd.

Jeg selv spiser både kjøtt og fisk, noe jeg fortsatt kommer til å gjøre. Jeg har imot at kanibaler spiser andre mennesker. Det jeg har skrevet her er bare tenker jeg tenker. Det er ikke sikkert alt vi mennesker gjør alltid er det beste og mest naturlige. Vi tar ofte feil vi også. Jeg er ikke et dyr slik at jeg vet ikke jeg hvordan de føler og tenker. Det kan jo godt hende de også har en tankegang. Selvfølgelig er de ikke like som oss mennesker, men det er bevist at enkelte dyr er utrolig smarte. Selv om jeg spiser dyr synes jeg det er fælt å se hvordan enkelte av dem blir behandlet. Tross alt de har et liv de også.... Men hvem vet noe, tanker er det som gjør at vi lurer. I dag kom mine tanker og jeg begynte fundere over rett og galt. Men egentlig vet jeg ingenting jeg heller....

Jeg så....

2004-10-09T15:09:00.000-07:00

Jeg så deg da du
trodde ingen så deg,
store,lydløse tårer
rullet nedover
kinnene dine,og du
prøvde ikke å tørke
dem bort,for da
villle alle se det.Da så
jeg et glimt av
Deg og jeg ble så
glad i deg

Vennene mine:)

2004-10-09T10:59:00.000-07:00

Hvordan vet man egentlig om en person er din venn eller ikke. Du må først og fremst lære deg å stole på personen, det er nok første bud. Jeg har lært at venner ikke vokser på trær, hvertfall ikke de gode, nære vennene. Jeg er så heldig at jeg har fått æren av å bli kjent med utrolig mange forskjellige mennesker som alle har forskjellige verdier. Jeg er så utrolig takknemelig for å ha blitt kjent med alle vennene mine. Det jeg har lært gjennom årene er at det er viktig å gi alle en sjanse og ikke dømme ut i fra førsteinntrykk. Jeg er så glad at jeg fremdeles har vennene mine fra barndommen og barneskolen, mens jeg også har fått mange nye venner fra ungdomskolen, videregående og gjennom andre venner.

Det viktige med venner er at du vet de alltid er der for deg i både gode og onde dager. Jeg har erfart dette det siste året og har lært så utrolig mye ut i fra det. Venner er noen helt spesielle personer som er med på å bygge opp livet ditt. Uten venner vet jeg ikke hvor jeg ville vært den dag i dag. Venner er noe av det viktigste i livet mitt.

Mine 4 bestisser Line, Linn, Tonje og Lotte er bare noen helt fantatiske mennesker. Jeg vet jeg har skrevet om vennene mine før, men det er de som er med på å gjøre meg til den jeg er så de er alle verd å nevne hele tiden. Disse jentene er antagelig de jeg er aller mest med og de jeg har kjent lengst av alle. Vi har vært gjennom mye sammen og har utrolig mange gode minner. Vi har opp gjennom årene hatt noen skikkelige jentekvelder som kommer til å bli husket for alltid. Vi er alle sammen like på en måte, men også så forskellige. Det som er så fint er at jeg alltid vet at jeg har noen å gå eller ringe til hvis det er noe. Vi har det så bra sammen og de betyr så utrolig mye for meg. Jeg kunne ha skrevet sider på sider om dem, men jeg tror og håper de alle vet hvor mye de betyr for meg. Jeg kunne gjort alt for dem fordi de betyr alt for meg. Jeg er så sinnsykt glad i dere. Takk for alt til nå:)

Så har vi Elisabeth, Sandra og Tine. Jeg ble kjent med dem på Forus, der jeg går på skole.
Selv om jeg har blitt godt kjent med alle på Forus og har fått utrolig mange venner, er det nok disse tre som jeg har fått best kontakt med. Det er egentlig utrolig rart å se hvor godt vi har blitt kjent og hvor gode venner vi har blitt etter å bare ha gått på Forus i ett og et halv år. Jeg husker første skoledag hvor redd jeg var, redd for å ikke bli kjent med noen. Det gikk ikke mange dagene før vi ble kjent og jeg kjente reddselen og angsten slippe taket og lettelsen komme frem. Vi har i løpet av denne korte tid opplevd mye sammen på både godt og vondt. Tine og jeg har hatt blant annet en minnerik fotosesion. Det å lage en scene fra Billy Elliot sammen med blant annet Elisabeth har satt sine spor, det var utrolig kjekt. Det at Sandra var med meg en plass hvor jeg ikke pleier ta med andre folk betyr så utrolig mye for meg. Det er noe av det snilleste noen har gjort og det er noe jeg aldri vil glemme. Dette er bare få ting vi har opplevd sammen. Vi har kommet hverandre utrolig nær og det føles som om jeg har kjent dem i mange år allerede. Jeg håper vi aldri mister kontakten og for alltid vil forbli venner. Jeg er så utrolig glad i dere at jeg ikke en gang har ord for det. Skulle ønske jeg kunne vise dem frem sammen med alle mine venner for hele verden slik at de kunne sett hvor heldig jeg er:) Dere har gjort mitt liv verdifult.

Hanne, Marte og Maren er tre jenter jeg egentlig har kjent fra barneskolen, men vi ble nok skikkelig kjent gjennom fotballen. Vi har også opplevd mye kult sammen. Blant annet i fjor sommer på turneringen i Aberdeen. Det var en tur det vil bli vanskelig å glemme. Hver gang jeg er med dere klarer jeg ikke annet enn smile. Dere er så fantastiske og gode tvers gjennom. Er også glad at Marte ville ta over jobben etter Lotte. Det er utrolig koselig å jobbe sammen med deg, selv om det ikke alltid er like givende å vaske, hehe. Håper vi snart finner på noe igjen. Glad i dere alle tre.

En person jeg bare må nevne er Anita. Du vet det kanskje ikke selv, men du har faktisk vært til så ufattelig stor hjelp. Jeg liker våre samtaler utrolig godt og du er en så god person at alle ville likt deg. Jeg kan ikke si annet enn positive ord om deg, du er bare så grei. Selv om vi begge har det travelt med skole osv håper jeg vi snart kan møtes igjen. Er så utrolig glad i deg.

Siri du er bare helt konge. Først ble vi kjent gjennom barnehagen, før vi senere fikk kontakt igjen på ungdomskolen. Du går nå på forus på tegning form og farge. Er så utrolig glad vi fikk kontakt med hverandre igjen. Du er bare helt kanon. Hadde det skikkelig kjekt hos deg på torsdag og håper vi kommer til å ha flere slike dager. Er utrolig glad i deg:)

Grunnen til at jeg har skrevet dette innlegget er fordi jeg kom til å tenke over hvor stor rolle vennene mine spiller i mitt liv. Vi har opplevd så mye sammen og kommer i fremtiden til å oppleve så mye mer. Jeg vil også med dette innlegget vise dem hvor mye de betyr for meg. Jeg kunne fortsatt og skrevet om hver enkel venn av meg men da ville det aldri tatt slutt. Ovenfor har jeg bare nevnt noen av mine venner, men til alle dere som ikke er nevnt vil jeg bare si. Dere har alle satt deres spor hos meg og merket meg for livet. Jeg er så utrolig glad i dere alle og håper vi for alltid vil forbli venner :)

Her er noen tanker en mørk høstkveld.

2004-10-06T14:43:00.000-07:00

Sitter her og hører regne plaske ned ute.Det er herlig å sitte inne i et varmt rom og se det fæle være fortsette og fotsette.Skal det aldri ta slutt.Noe positivt med dette været er at planter og andre levende organismer som er avhengige av regnet for det de har lengtet etter.For dem er dette toppen av paradis.Så er det de stakker små som ikke har noen steder å ta seg til.De sitter ute i kulden og ber om å klare overleve nok en natt.Så har du meg og deg som sitter med dyna rundt oss og med en varm kopp kakao i høyre hånd.Vi har det bra vi.
Når jeg nå sitter her kom jeg nok en gang til å begynne å fundere.

Stjernene
Er det mørkt ute og du løfter hodet litt opp vil du straks få øye på noe blinkende greier der oppe.Det ser ut som noen gule dingser som er limt rett på den blå overflate.De gule dingsene er såkalte stjerner som du ser befinner seg i den store himmel.De virker så nære men er egentlig utrolig fjerne.Det er så utrolig og så fasinerende å se på dem.De blinker så fint der oppe og gjør natten så spesiell.Mange vil nok si det er romantisk å ligge i gresset,mens de titter opp på stjernene.Det er sant nok det,men det gir mange følelser.Du kan blant annet føle at julen snart er her.Stjerner og jul er en fin kombinasjon som vi ofte binder sammen.Mange sier også at når vi dør blir vi til en stjerne som henger der oppe i himmelen og lyser opp den mørke natt.Hvem vet egentlig noe?Det som uansett er sikkert er at stjernene er helt fantastiske og gir deg en god følelse.

Natten
Natten er mørk og skummel.Det er kanskje om natten de fleste er redde for å bli banket opp eller voldtatt.Natten er for mange en skrekk.En av de grunnene kan være fordi natten er mørk.Natten er jo helt lik dagen ingenting er annerledes utenom at natten er mørk og dagen er lys.Når mørke stiger på kan du ofte kjenne kulden kommer over deg.Du vet du snart må ut en tur,men tør ikke fordi det er mørkt.Du vet aldri hva som skjuler seg bak neste busk.Det er ofte tryggere om man går to,men allikevel kjenner du skrekken ta tak i deg.
Natten er jo fin også.Det er da du skal hvile deg slik at du blir opplagt til neste morgen.Ser du ut i natten vil du få øyet på stjerner og månen som vil hjelpe deg og lyse opp veien.Natten har en egen skjerm i seg selv.Selv om den er mørk og skummel er den også litt spennende.Natten er en ladning til et nytt kapittel.

Månen
Det har nå vært noen folk å trått oppå månen.Ja til og med en hund har vært der.Når blir det min tur?Jeg kunne også tenke meg litt gratis ost.Før tenket jeg på månen som en rund gul vanlig ost, men nå når det allerede har vært noen der er den nok blir litt mer lik en nøkkel ost.Grunnen til det er at de som har vært der har jo tatt med sin del gratis ost hjem.Hvorfor har det seg slik at når barn ser månen og hører om månen tenker de ost?Månen er en gul stor runding som kommer frem om natta.Av og til ser vi halve månen,av og til litt mer og en gang i blant ser vi hele månen.Når vi ikke ser hele månen befinner resten av den seg bak skyene.Månen er en fin planet.Den er lys,varm og luftig:) Månen er noe for seg selv, men uten den ville natten vært enda skumlere.

Mars
Mennesker snakker stadig om det finnes liv på Mars.Hvorfor skulle det ikke gjøre det?Kanksje det finnes en helt anne sort menneske der.Når vi sender opp raketter til Mars er det ikke sikkert de treffer de store landsbyene.Rakettene kan for den del havne rett i den tørre ørken.Til nå er det funnet litt tegn på liv på mars,men ikke mennesklige tegn.Slik at alle de som sier de har sett romvesen blir nok skuffet når jeg sier de uansett ikke kommer fra Mars.Det kan jo tenke seg de har sine røtter på Pluto eller Jupiter.Planeter i seg selv er ganske spennende.Kanskje vi en dag kan dra på ferie til Mars isteden for til Roma.Tenk så kult da, jeg tar meg en tur til månen i dag jeg,hehe.Finnes det liv på Mars eller andre planeter.Ja kanskje det vil bare tiden vise.Det kan jo tenkes at jeg tar meg en tur og bygger opp en egen liten klode på Venus:)

Jaja her har jeg skrevet litt ting å tang i kveld. Det er nok mye bås, men er ikke trøtt slik at jeg klarer ikke sove.Kjeder meg slik at jeg bare måtte skrive noe.Haha

Før og etter livet

2004-10-06T06:19:00.000-07:00

Vi blir først født og må vokse opp i en verden full av elendighet. Vi i Norge og resten av Europa er kanskje litt mer heldige enn land flest. Vi slipper våkne opp til lyden av bomber og synet av menneskerester. I enkelte land må barna fra de er 10-12 år gamle lære seg å krige. Hva slags verden er det vi lever i?Hvorfor kan ikke bare alle være venner?Det går nok ikke det når det sitter noen mennesker som er litt ekstra maktsyke og vil styre og eie mer og mer. Det hjelper heller ikke når det stadig skal krangles om religion osv.Hvorfor kan ikke bare alle få tro på hva de selv vil og føler for. Vi burde jo være så pass mennesklige at vi respekterer hverandre og hverandres syn på verden. Jeg kan ikke forstå at krig og det å drepe er den enste løsningen.

Så blir vi ungdom og presset blir større. Noen havner allerede i denne alderen ut på vide vanker. Vi blir stadig bare yngre og yngre når vi begynner å drikke, røyke og enkelte begå lovbrudd. I Sandnes øker tallet på narkomane betraktelig hvert år. Hva skylles dette? Noen klarer hente seg inn, noen klarer stå imot presse, mens andre lar seg rive med når det gjelder alt. Jeg mener samfunnet og det som skjer i verden har skylden. Det skal ikke bare være foreldrene som blir klandret for ungenes oppførsel.Selvfølgelig har de en liten skyld i alt dette, men se rundt deg se hvor fælt alt er. Hvorfor???

Antallet depresive ungdom og også voksne øker og øker.Det skjer for mye, for mye for oss å takle.Hvorfor kan ikke bare alle være venner?Hvorfor kan det ikke komme en lov som sier de som er rike skal dele med seg, de som dreper skal selv bli bortført fra samfunnet og våpen skal ikke lengre være lov å bruke. Da hadde kanskje ting blitt litt bedre, men nei det er nok bare en drøm.

Så blir vi voksne og arbeidslivet venter. Enkelte får seg de luksusjobbene, andre noen helt ok jobber,men noen blir sittende uten jobb. Livet er stappet med hindringer og det er hvert enkelt menneske som må prøve å klare mestre dem.

Så kommer tiden der noen av oss lever enda, vi er blitt gamle. I løpet av livet har vi mistet mange nære i sykdom og elendighet. Nå sitter du der uten å kunne gjøre stort å venter på å får dø slik at du kan få treffe igjen alle dine kjære. Men hva skjer egentlig når vi dør? Kommer vi til himmelen der alle de som allerede er døde venter på oss. Jeg håper det og jeg håper vi kommer en plass der vi har det bra. Det er vanskelig å vite siden ingen vet. Noen sier vi kommer til himmelen, noen at vi blir født på ny, noen at vi blir dyr, noen at vi går igjen og andre sier at det ikke skjer noe mer etter døden. Det er det som skremmer meg, tenk om det bare er helt slutt.

Det virker jo litt rart at vi bare skal komme her til jorda uten at noe skal skje etterpå. Det må jo være noe mer mellom himmel og jord, må det ikke? Det virker jo bare helt absurd at vi skal være her, kanskje klare å gjøre noen positive eller negative ting og så er vi borte vekk. Men hva er sjelen da. Det sies jo at sjelen kommer til himmelen. Kan sjelen vises eller er det bare tanker, taleevne og følelser. Sjelen må jo kunne vise seg for jeg må jo på en eller annen måte kunne se de andre.Hvordan ser det ut der da?I himmelen sies det at alt skal bare være godt og sorger finnes ikke lengre. Det sies også at når en er død og er i himmelen kan denne personen fremdeles følge med deg og passe på deg. Gjør denne personen det er den jo igjen vitne til all elendighet. Jeg antar da at denne personen vil bli lei og trist, men i himmelen skulle man jo ikke være det lengre.Åhhh det er så vanskelig. Alt er vanskelig og også litt skummelt. Jeg håper vi kommer en plass der alt er godt.Jeg er uansett overbevist over at det er mer mellom himmel og jord enn vi aner.

Dikt

2004-10-06T05:53:00.000-07:00

Har du noen gang tenkt over hvor mye du kan uttrykke ved å skrive dikt. Du kan skrive ned alt du tenker og lurer på. Det er en fin måte å få ut følelser på og kanskje en bedre måte å forstå andre på. Gjennom dikt lærer du utrolig mye. Du lærer en person bedre å kjenne, du lærer å uttrykke deg selv bedre og du blir bedre til å sette tanker og følelser ut i live.

For noen dager siden var jeg så utrolig heldig å få lov til å intervjue Morten Krogvold. Han er en kjent fotograf, men driver også å lærer bort hvordan vi bør tenke og hva man bør ta stilling til for å kunne ta gode bilder. Han var veldig opptatt av dikt og brukte ofte dikt som utgangspunkt for sine bilder. Han sa følgende når jeg spurte om hvorfor han var så opptatt av poesi: Poesi gir en utrolig inspirasjon og det er derfor jeg bruker det mye når jeg selv tar bilder. Livet ville vært mye fattigere uten posei.
Jeg må si meg enig med Morten, livet ville vært fattigere uten poesi.
Et dikt kan ofte si mye mer enn 1000 ord.

Du lukker dine øyne å en tåre faller ned.
Den tåren er et tegn på din kjærlighet for meg.
Tåren er et tegn på å si hvor glad du er i oss,
uten å bruke din stemme for den var allerede brukt opp.

Så nå har jeg også fått meg blog

2004-10-05T13:04:00.000-07:00

I dag var jeg sammen med Siri hos Tine. Følte presse til å ta meg en tur etter mange måneder med mas. Synes det var et stress i seg selv å dra hele veien ut til Ålgård, men av og til må man vell bare det. Vi koste oss med både Tines spesial pizza og med en fotosesion. Dette skulle vise seg å bli en minnerik kveld.

Senere på kvelden kom Eli og to andre jenter bort. Det var Eli som rådet meg til å lage blog. Vi satte i gang og før vi viste ordet av det hadde også jeg som i likhet med dem fått meg en blog. For meg hørtes det å ha blog veldig innteressant ut fordi jeg elsker å skrive. Hva skulle vi gjort uten evnen til å skrive. Hva med alle tankene du har gjemt bak i hodet, når skal de få muligheten til å komme ut. Skrive er en fin ting, både til å få ut tanker, frustrasjon, sinne og glede. Så jeg vil bare takke Eli så sinnsykt mye for å ha gitt meg denne ideen.

Ellers er det nå høstferie noe som er helt greit. I går var jeg med Sandra å shoppet. Etterpå satt vi å slappet av hos henne i noen timer. Elisabeth kom etterhvert også ned, noe som var veldig koselig. Disse to sammen med Tine er tre venner jeg har fått etter å ha begynt på forus vgs. Det som er så utrolig rart er at vi har fått et så sinnsykt bra forhold og blitt så utrolig gode venner etter å bare ha kjent hverandre i knapt halvannet år. Jeg er så takknemelig og glad for å ha blitt kjent med disse tre jentene. De har allerede satt sine spor i meg og jeg har blitt utrolig glad i dem.

Ellers må jeg jo nevne mine aller beste venner Lotte, Linn, Line og Tonje. Livet hadde ikke vært det samme uten dem. Vi har kjent hverandre i en mange år nå og vennskapene har vist seg å være utrolig sterke. Vi støtter hverandre gjennom tykt og tynt. Er så utrolig glade i dere.
Må også bare si at jeg merker utrolig godt at Lotte er borte. Hun går dette året på high school i Oregon. Savner henne utrolig mye og gleder meg til å selv sette turen for på besøk til henne 19 februar....